Hurtigruten må få bruke fløyta

«Uten fløyting blir anløpene mer og mer en parentes i bybildet.»
Leder

I snart 120 år har hurtigruta trofast trafikkert norskekysten. Hver eneste dag – på sør- og nordtur – får 34 havner besøk av skipene. Men noen mener anløpene medfører for mye støy.

I går kunne Romsdals Budstikke fortelle at Hurtigruten ASA har besluttet at skipene ikke lenger skal få bruke fløyta ved ankomst mellom klokka 20 og 08. Tidligere var det «stille ankomst» mellom klokka 23 og 07.

Nordgående hurtigrutes ankomstsignal er et langt, et kort, og et langt støt i fløyt. Sørgåendes bruker to lange, et kort, og et langt støt. Og fem minutter før avgang er det et kort støt i fløyta som et varsel til passasjerer og gjester om at båten er i ferd med å legge fra kai.

Årsaken til den endrete praksisen er at selskapet har mottatt klager fra enkelte beboere på anløpsstedene langs norskekysten – de mener at fløytinga er for plagsom. – Vi ønsker jo ikke å være til plage for noen, sier kommunikasjonsrådgiver i Hurtigruten, Stein Lillebo, som forklaring på at de legger om rutinene.

Konsekvensen av endringen er for Moldes del at de to anløpene, klokka 20.30 og 21.30 sommerstid, ikke vil bli hilst med fløytesignal. Så stille det lar seg gjøre skal skipene legge til kai, slippe passasjerer i land og om bord, laste og losse gods, og sette kursen ut Moldefjorden igjen.

Noen betydelige praktiske betydninger for reisende vil endringen neppe få. Men vi synes likevel det er leit at hurtigruta skal slutte å fløyte ved ankomst. Dette handler i høgeste grad om signaleffekt. Uten fløytinga blir hurtigruteanløpene mer og mer en parentes i bybildet.

Hurtigruten er en kulturbærer og har vært det i over 100 år. Som beboere langs kysten der «verdens vakreste sjøreise» har sin rute, må vi akseptere støy både fra motorer og lasting og lossing av gods. Og vi må tåle at skipene bruker fløyta ved ankomst. Det er en del av tradisjonen og det vi må «betale» for å bo der hurtigruta anløper.