LEDER TIRSDAG 21. SEPTEMBER

Ventetid for psykisk helsehjelp må ned

VENTETID: Helse Møre og Romsdal rapporterer onsdag til styret om økonomisk situasjon og ventetid. Helseforetaket sliter med tilbudet for psykisk helsehjelp.  Foto: Bjørn Brunvoll

Bak disse tallene står det mennesker i en krevende livssituasjon som har krav på et helsetilbud.

Leder

Helse Møre og Romsdal sliter med tilbudet for psykisk helsehjelp. I august måtte barn og unge i snitt vente 73 dager på psykisk helsehjelp i Møre og Romsdal. Det er over dobbelt så lenge som kravet. Også for voksne var det lang ventetid, i gjennomsnitt 72 dager. Det er ei lita trøst at talla på landsbasis er enda mer alvorlig. Ventelistetallene vil onsdag denne uka bli rapportert til styret i helseforetaket.

Det er viktig at slike tall rapporteres jevnlig, og at styret løpende får innblikk i situasjonen. Det er også med på å ansvarliggjøre beslutningstakerne. Bak disse tallene står det ofte mennesker i en krevende livssituasjon med behov for et helsetilbud raskt. En forskningsrapport fra 2015 viser at ventetida oppleves som både problematisk og utfordrende. Lengre ventelister øker risikoen for at trengende pasienter ikke dukker opp til avtalt time og kan også være forbundet med dårligere resultat av behandlinga, skriver forskerne i rapporten.

Når man lager krav med øvre grense for ventetid er det sjølsagt for at disse skal holdes. Når landsgjennomsnittet ligger langt over kravet er det grunn til å spørre om det også er noe strukturelt som ikke fungerer. Problemstillingen var også oppe under valgkampen. Da lovte Arbeiderpartiet en større satsing på psykisk helse. Høyre svarte da med at det er realistisk å halvere ventetida. Utfordringen vil nå i stor grad bli lagt på valgvinnerne. Samtidig forplikter løfter også for parti i opposisjon.

Samtidig som man forbedrer tilbudet i helseforetakene må man se på hvordan man kan lykkes med tidlig hjelp i heimkommunen. Lavterskeltiltak skaper trygghet, og kan virke forebyggende. Utfordringen er at flere kommuner har en økonomisk krevende situasjon. Noe som blant annet har rammet de yngste gjennom redusert tilbud i skolehelsetjenesten. Noen kjøper seg ut av køa gjennom private tilbud, men langt fra alle har mulighet til det. Skal ventetida ned må det investeres i flere ledd.