LEDER MANDAG 30. NOVEMBER

Bygd mot by i storkommunen Molde

«De og Vi»: Kjøpmann Ingolf Aarseth i Eidsvåg forteller om mange som mener det ikke var så lurt av Nesset å gå inn i storkommunen Molde.   Foto: Sigmund Tjelle, Driva

Reaksjonene mot storkommunen handler om å ikke være fullstendig herre i eget hus.

Leder


Når det blir nyttår har storkommunen Molde lagt bak seg det første året etter at tre kommuner slo seg sammen til én. Debutåret har gitt flere erfaringer, blant annet har den klassiske diskusjonen bygd mot by, utkant mot sentrum meldt seg. Vi har registrert skuffelse og misnøye fra nessethjellinger og midsundinger som hadde forventet flere fordeler da de gikk sammen med moldenserne og dannet storkommunen. Noen sier de angrer. Det interessante spørsmålet er: Har de noen grunn til å påberope seg å være oversett og nedprioritert?

Reaksjonene vi ser, blant annet fra tidligere Nesset, må tas på alvor. Det handler om følelsen av å bli glemt. Avstanden fra grasrota til kommuneledelsen er lengre i en storkommune enn i en liten kommune der mange la turen innom ordførerkontoret eller rådmannskontoret når de hadde noe på hjertet. Ved valget i fjor høst stemte nessethjellingene taktisk, og fikk valgt inn en firedel av Moldes 59 kommunestyrerepresentanter. Det skulle ikke mangle stemmer å målbære innbyggernes syn. Ved forhandlingene fikk Nesset beholde betydelige fondsmidler med kraftfondet og Mardølafondet som kan brukes til å drive aktiv næringspolitikk. Nesset besluttet også tunge investeringer før kommunesammenslåingen, blant annet i nytt helsehus til nærmere 150 millioner kroner. På den andre siden; Striden rundt deponiplanene på Raudsand har vært splittende.

Midsund har ikke hatt eiendomsskatt dette året, men får innført skatten fra nyttår. Storkommunen Molde har sagt ja til investeringen i et topp skolebygg i Midsund. Både Midsund og Nesset har betydelige investeringer foran seg i avløp og vann; investeringer små kommuner ville trengt lang tid på å klare.

Vi tror reaksjonene etter kommunesammenslåingen handler om å ikke være fullstendig herre i eget hus, men å måtte akseptere å dele på ressursene med andre. Prioriteringslister må settes opp, for alle kan ikke få innfridd alle ønskene først. Det finnes ingen hurtigløsning for å bygge en «vi-kultur». Her ligger Molde kommunes store utfordring: å tenke helhet og gjøre helheten synlig for innbyggerne, uansett hvor folk bor.