LEDER ONSDAG 29. JANUAR

Minnene som vi må ta med oss videre

MARKERING: 75-årsjubileet for frigjøring av konsentrasjons- og utryddelsesleiren Auschwitz og Birkenau ble markert mandag.   Foto: Jonas Ekströmer / TT Nyhetsbyrån / NTB scanpix

Det er viktig at historiene fortelles igjen og igjen.

Leder

Om noen måneder skal vi markere at det er 80 år siden 2. verdenskrig brutalt rammet Norge. I vår del av landet var våren 1940 en skrekkfylt opplevelse. Krigen brakte med seg ødeleggelse og død. Molde, Kristiansund og Åndalsnes ble mer eller mindre bombet sønder og sammen i aprildagene 1940. Store deler av byene ble lagt i grus. Andre steder i verden skulle krigens grusomheter ramme langt verre.

Vi vet at det planlegges mange ulike markeringer av det som skjedde for 80 år siden. Både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig at historiene fortelles igjen og igjen.

Holocaustdagen, 27. januar, markerte at den sovjetiske hæren inntok konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau i det naziokkuperte Polen i 1945 og satte fri 7.500 fanger. Begivenheten ble markert både i Polen og i Israel. Fra Norge deltok kronprins Haakon i Jerusalem, mens statsminister Solberg var i Polen.

I perioden 1938 til 1945 ble om lag 6 millioner jøder drept i utryddelsesleirer flere steder i Europa. Til sammen anslår man at 9 til 11 millioner mennesker ble drept i dødsleirene. Rundt 1,5 millioner mennesker ble drept i Auschwitz alene.

De ufattelige grusomhetene må vi ikke glemme. Fortsatt lever det mange tidsvitner fra dødsleirene, og deres historie må vi dele og ta med oss. Sjøl om de verste grusomhetene rammet andre steder enn her, var det nok av tragedier og umenneskelige handlinger også på norsk jord.

Da krigen var over og utryddelsesleirene befridd var det en hel verden som sa «Aldri mer!». Slik ble det ikke. Dessverre ser vi at både antisemittismen og høyreekstreme ideologier er på frammarsj mange steder i verden. 75 år etter kan vi slå fast at menneskeheten fortsatt er i stand til å begå krigsforbrytelser og grusomme ugjerninger.

Derfor er det viktig at historien holdes levende, og at minnene ikke blir borte. Erfaringen at alle samfunn og nasjoner kan utvikle seg i feil retning må vi lære av hele tiden.