LEDER 20. DESEMBER

Kvit jul kan snart være unntaket

HÅLKE: Målinger viser at det har blitt færre snørike juledager. Klimaendringene har skylden, mener Meteorologisk institutt. Her fra romjula i fjor. Faksimile: Romsdals Budstikke 27. desember 2018 

Vil hålkeføre, slaps og regn erstatte kvit jul i Romsdal?

Leder

Vil hålkeføre, slaps og regn erstatte kvit jul i Romsdal? I fjor var det slik mange steder på Nordvestlandet og slik er det også nå, noen dager før jula begynner.

Enkeltstående værhendelser er ikke grunnlag for å bevise varige endringer i klimaet. Men når det over lang tid måles at klima er i forandring forteller det at noe er i ferd med å skje. Mange steder i Norge er det ikke lengre vanlig med kvit jul. De som er bosatt i lavtliggende områder på Øst- og Sørlandet har merket det først, men også i vår region er kvit jul ikke lenger så vanlig.

Klimaendringer er grunnen, mener Meteorologisk institutt. Her har klimaforskere med nye beregninger vist at kvit jul blir stadig sjeldnere i flere deler av landet. Forskerne har sammenliknet de siste 30 åra med perioden fra 1961 til 1990. Statistikken viser at sjansen for snø på julaften har minket langs kysten fra grensa mot Sverige til Lofoten i nord.

At drømmen om ei kvit jul blir mindre sannsynlig er ikke et alvorlig utslag av klimaendringer. I det store bildet ser vi at menneskeskapte klimaendringer nå truer liv og helse til millioner av mennesker allerede. Verdens helseorganisasjon (WHO) regner for eksempel med at luftforurensning fører til 7 millioner dødsfall årlig. Klimaendringene øker risikoen for underernæring, som direkte resultat av mindre matproduksjon.

Dramatiske værrekorder skaper enorme utfordringer, som brannene i Australia og tørken i det sørlige Afrika. Det er ikke nødvendigvis bevis for klimaendringer det heller, men nå skjønner nært sagt alle at det som skjer er dramatisk.

Klimatoppmøtet i Madrid endte uten enighet om sentrale spørsmål. Land som sjøl er rammet av alvorlige klimaproblemer er bremseklosser for å få på plass avtaler som gjør det mulig å nå målene fra Parisavtalen. Viktige og sentrale spørsmål ble dessverre utsatt til neste år. Norge har – som andre rike land – et spesielt ansvar for å fremme Parisavtalens intensjoner. Klimaendringene rammer allerede de fattigste hardt.