LEDER TORSDAG 14. NOVEMBER

Veksten i sjømat har også sin pris

VIKTIG NÆRING: Eksporten av norsk sjømat – og oppdrettslaks spesielt – skaper enorme verdier. Men også ulemper for miljø og omgivelser.  Foto: Erik Birkeland

Den som roter må også rydde – eller betale for at andre skal rydde opp.

Leder

2019 kan bli det året hvor eksporten av norsk sjømat passerer 100 milliarder kroner. Takket være blant annet en gunstig kronekurs har det for eksempel bare i Norge oktober blitt eksporterte 291.000 tonn sjømat for 10,9 milliarder kroner. Det er ny rekord for en måned.

Verdiene er enorme. Den sterke veksten i produksjon av sjømat skaper arbeidsplasser og verdier langs hele kysten vår. Norsk fiskeri og ulike former for havbruk er også en viktig kilde til gode matfat over hele verden. Det er oppdrettslaks som utgjør den virkelig store verdien i sjømateksporten. Laks er den største arten målt i både volum og verdi. Norge eksporterte 1,1 million tonn laks for 67,8 milliarder kroner i 2018.

Men sjøl om fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) ønsker ytterligere vekst i volum, er det også mange kritiske røster til norsk oppdrettsnæring. Tidligere denne måneden fortalte sjarkfiskere lenger nord om hvor dårlig kvalitet det har blitt på villfisk i fjorder med oppdrettsanlegg. – Fisken er full av fôr og stinker. Den er unaturlig og tjukk, sier fisker Jermund Jensen til NRK

I vårt område er det stor glede over at Rauma vassdragene friskmeldes for parasitten Gyrodactylus salaris. Men alle vet at den flotte raumalaksen vil trues av oppdrettslaks. Både gjennom blanding av villfisk og oppdrettsfisk ved rømninger, men også på grunn av luseplagen. Villaksen er nesten utrydningstruet.

Havbruksskatteutvalgets anbefaling er at oppdretterne bør betale langt mer i skatt fordi de tjener stort på at de får bruke naturressurser eksklusivt. Utvalget forslår at oppdrettsselskapene skal betale 40 prosent skatt av den ekstra avkastningen de får. Slik kraftselskapene må betale i naturressursskatt.

Havbruksnæringa er viktig for Norge, og må sikres forutsigbare vilkår. Men det er ingen tvil om at næringa også påfører lokalsamfunn ulemper og miljøskader. Den som roter må også rydde – eller betale for at andre skal rydde opp. At samfunnet avkrever en viss kompensasjon eller skatt for dette er rimelig.