LEDER TORSDAG 17. OKTOBER

Likestilling i lokalpolitikken

Historisk: Yvonne Wold (SV) ble den første kvinnelige ordføreren i Rauma og den første SV- ordføreren noensinne i Møre og Romsdal, etter valget i høst.  Foto: Richard Nergaard

I sum står likestillingen i politikken nær på stedet hvil.

Leder

En av tre ordførere i Norge er kvinner. Det speiler ikke samfunnet, og er et demokratisk problem.

En gjennomgang avisa Nationen har gjort, viser at det ligger an til å bli 117 kvinnelige ordførere. Det er like mange som det har vært, men siden det er vesentlig færre kommuner, blir andelen høgere. 34,5 prosent kvinner er rekordhøgt, ifølge avisa.

Fortsatt er det noen få kommuner som ikke har valgt ordfører, men uansett vil resultatet totalt være at bare en tredel av våre kommuner er ledet av en kvinne. Det er en liten forbedring fra valget i 2015 (29 prosent kvinnelige ordførere), men vi har som sagt fått færre kommuner nå. I sum står likestillingen i politikken nær på stedet hvil – eller har faktisk blitt dårligere.

I vårt fylke er det tradisjonelt dårlige tall når en ser på kjønnssammensetningen i kommunestyrene. Etter valget i 2019 er det som kjent fortsatt mange kommuner som sliter tungt med kvinnerepresentasjon. I Gjemnes er 13 av 17 menn. Bare 19 av 59 medlemmer i det nye kommunestyret i Molde er kvinner. Bare Smøla kommune har flere kvinner enn menn i kommunestyret. Lokalpolitikken er fortsatt en mannsbastion. I bare 10 av landets 356 kommuner er det flere kvinner enn menn blant kandidatene til årets kommunevalg.

Det er ikke godt nok. I lokalpolitikken har det vært skuffende lite framgang ved de siste valga. Både i kjønn, alder og etnisitet speiler kommunestyrene lokalsamfunnet dårlig.

Da Gro Harlem Brundtland i 1986 fikk over 40 prosent kvinner i sin regjering, var det en milepæl. Nesten 20 år seinere tvang næringsminister Ansgar Gabrielsen (H) gjennom krav om 40 prosent kvinner i styrene i allmennaksjeselskapene. Begge deler har vist Norge fram som et foregangsland i likestilling og demokratisering.

Vi vil ha kommunestyrer som speiler befolkningen i best mulig grad. Et kjønnsrettferdig lokaldemokrati gir et mer demokratisk politisk system.