LEDER, MANDAG 30. SEPTEMBER

Lavere og mer rettferdig eiendomsskatt

MINDRE Å BETALE: Mindre å betale? Når regjeringen senker maks sats for eiendomsskatt til 5 promille i 2020, forventer boligeierne at regninga blir lavere, ikke høyere.  Foto: Marit Heiene

Bunnfradraget må økes, slik at de med dårligst råd, får mindre skatt.

Leder

De som eier boliger og fritidseiendommer skal få lavere eiendomsskatt. Det er signalet fra regjeringa. I forslaget til statsbudsjett for 2020 som offentliggjøres mandag 7. oktober, ligger det at kommunene maksimalt kan kreve 5 promille eiendomsskatt, og at skattesatsen skal reduseres ytterligere til maks 4 promille i 2021.

Når regjeringa senker eiendomsskatten, skapes det forventninger blant boligeiere om at regninga de skal betale til kommunen, blir lavere. Det bør den etter vår mening også bli, men eiendomsskatten reiser flere problemstillinger.

Pengene kommunene får inn fra eiendomsskatten, er ikke den dominerende pengestrømmen, men eiendomsskatten er den eneste skattekilden kommunen kan innføre og bruke som man vil. Pengene fra eiendomsskatten går inn i spleiselaget for å drive kommunen med alle tjenestene til innbyggerne.

Kommuner som blir nødt til å senke eiendomsskatten, er bekymret for at det betyr lavere inntekter, noe som igjen vil føre til at kommunen må kutte i velferdstjenester. Særlig områder som ikke er lovpålagt, som kultur, forebyggende helsearbeid og tilskudd til frivillige organisasjoner ligger utsatt til for å få mindre penger. Her venter vanskelige avveininger når politikerne skal finne ut hvor de må kutte kostnader.

Av våre kommuner har Rauma høyest eiendomsskatt, ifølge tall for 2018 fra Kostra. I Nye Molde kommune har både Molde og Nesset lavere satser enn 5 promille, mens Midsunds boligeiere ikke har hatt eiendomsskatt.

For kommunene er det fristende å finne en omveg rundt regjeringens løfte om lavere sats for eiendomsskatten. En omveg kan være å redusere bunnfradraget boligeierne får, eller ta ny taksering av eiendommene for å få opp skattetaksten. For at eiendomsskatten skal oppleves som mer rettferdig, kan ikke kommunestyrene kutte i bunnfradraget.

Bunnfradraget må heller økes, slik at boligeiere med dårligst råd, får mindre skatt. Det blir interessant å se om kommunestyrer som har rødgrønt flertall, for eksempel i Rauma og Gjemnes, klarer å endre profilen på eiendomsskatten slik at skattebyrden blir merkbar lettere for dem som har vanskeligst betalingsevne.