LEDER, TORSDAG 4. JULI

Konkurranse har gitt billigere vegløsninger

Billige veger Gjennom tidlig samspill med entreprenørene har selskapet Nye Veier vist at det går an å bygge veger rimeligere enn man har vært vant til.  Foto: Erik Birkeland

Alle er opptatt av at vegene ikke skal koste mer enn nødvendig.

Leder

Mange stusset nok på hva regjeringa tenkte på da den i 2015 opprettet et nytt, statlig eid selskap som fikk navnet Nye Veier. Nye Veier fikk i oppdrag å bygge en del strekninger ny veg, oppdrag Statens vegvesen tidligere hadde vært alene om å ta seg av. Tanken bak Nye Veier var å lage en slank, effektiv og spesialisert byggherreorganisasjon som kunne bygge veger over lengre strekninger, raskere og dermed billigere enn man hadde sett at Statens vegvesen fikk til.

Nå viser resultatene seg. Tirsdag 2. juli ble en 18 kilometer lang strekning langs E18 mellom Tvedestrand og Arendal åpnet. Nye Veier kan vise til at vegprosjektene de har fått ansvaret for, har klart å kutte kostnader for 25 milliarder kroner. Det som er like interessant er at Statens vegvesen har tatt utfordringen ved at en ny vegutbygger har kommet på banen, til å vise at de også kan bygge veger raskere og rimeligere. I Hedmark er ny veg mellom Elverum og Løten bygget ferdig ett år før tidsplanen, og utgiftene er kuttet med 1,5 milliarder kroner.

Nå åpner samferdselsminister Jon Georg Dale for at det blir full konkurranse mellom de to statseide selskapene om nye vegprosjekt. Å bygge veger i Norge er kostbart. Alle er opptatt av at vegene ikke skal koste mer enn nødvendig; det vil si at ikke alle vegstrekninger trenger å ha samme bredde, de dyreste dreneringene eller de dyreste veglysene. Men vegene skal være trafikksikre og ha god standard. Dessuten vil billigere vegbygging bety lavere bompenger, der bompenger blir vedtatt. Vi mener at vegbygging skal være underlagt folkevalgt kontroll, ved at Stortinget vedtar hvilke veger som skal bygges, kommunestyrene bestemmer reguleringsplanene om hvor vegene skal gå. Samtidig må både Nye Veier og Statens vegvesen få frihet til å bestemme rekkefølgen av vegpakken, ut fra hva som er mest samfunnsøkonomisk, for eksempel ta de mest ulykkesbelasta strekningene først. I Møre og Romsdal overtar fylkeskommunen halve Statens vegvesens stab, for å konsentrere seg om fylkesvegene. Det er smart. Vi er ikke fremmed for tanken om at Statens vegvesen kan få konkurranse fra Nye Veier om å bygge E136 mellom Ålesund og Dombås, eller E39 Ålesund-Molde.