LEDER MANDAG 2. JUNI

Jobbmarkedet kan friskmeldes igjen

OPPLØFTENDE FRA NAV: Møre og Romsdal har et velfungerende arbeidsmarked, med den laveste arbeidsledigheten på ti år, kan fylkesdirektør Stein Veland i Nav melde.   Foto: Øystein Bjerkeland

Det mest gledelige er at bedriftene ser for seg å ansette flere medarbeidere.

Leder

En gledelig utvikling har ikke fått de største overskriftene i nyhetsbildet: Arbeidsledigheten i Møre og Romsdal er på sitt laveste på mange år.

Nav offentliggjorde sist uke tall som viser at Møre og Romsdal med 2,0 prosent arbeidsledighet har lavere ledighet enn gjennomsnittet av fylkene i landet. Bildet har endret seg kraftig siden oljenedturen i 2014, der Møre og Romsdal sammen med Rogaland opplevde at jobber forsvant i tusentall som følge av at bedrifter i olje- og gassnæringa nedbemannet og reduserte aktiviteten. De siste månedene er det nettopp Møre og Romsdal og Rogaland som har hatt den mest positive utviklingen med tanke på arbeidsplasser.

Tallene fra Nav handler både om samfunnsutvikling og om enkeltpersoner. Bak hvert tall ligger det en personlig historie om tilknytningen til arbeidslivet. I løpet av halvannet år har tallet på helt arbeidsledige i fylket vårt gått fra 3.193 ledige høsten 2017 til 2.777 ledige nå i mai. Det betyr 461 færre arbeidsledige. Det mest gledelige er at bedriftene ser med optimisme på framtida. Hver fjerde NHO-bedrift ser for seg å ansette flere medarbeidere. Nye jobber skapes i privat sektor. Det er et sunnhetstegn. Hadde Møre og Romsdal hatt de 3.900 statlige arbeidsplassene vi ut fra et likhetsprinsipp burde hatt, ville situasjonen på arbeidsmarkedet vært enda lysere.

Arbeidspolitikk har vanligvis preget valgkampene. Skiftende regjeringer har gjort det til et overordnet mål å få flere i arbeid og sette inn ulike støttetiltak når det har vært vanskelige tider. De siste to åra har arbeidsledigheten i Norge gått ned, og ligger på nivå med Tyskland. Norge er langt bedre stilt enn naboene Sverige og Danmark. Jobbmarkedet kan langt på veg friskmeldes. Det åpner etter vår mening for at oppmerksomheten kan rettes mot andre sider ved arbeidsmarkedet: Unge mennesker som ikke kommer inn i det ordinære arbeidslivet, og som heller ikke forsøker. Det er en uholdbar situasjon når rundt 40.000 unge mellom 18 og 29 år er uføretrygdet eller mottar arbeidsavklaringspenger fra Nav. Mørketall finnes sikkert også. Politikerne har ikke gått hardt nok inn for å finne bedre måter å hjelpe ungdom inn i arbeidslivet etter endt skolegang og studier. Behovet for arbeidskraft øker. Unge mennesker er en alt for viktig ressurs til å overlates til et passivt liv på trygd.