LEDER TORSDAG 16. MAI

Symbolpolitikk med beskjedne penger

Litt til hjertesakene: Finansminister Siv Jensen er forsiktig med å bruke mer oljepenger, men hvert av de fire regjeringspartiene får noen skrytesaker å vise fram.   Foto: NTB Scanpix

Regjeringen snakker ikke like høyt om innstramming av inntektene til kommunene.

Leder

Den som hadde ventet at regjeringa skulle benytte muligheten til å rette opp sjukehusøkonomien, eller få tatt igjen noe av vedlikeholdet på vegene fylkeskommunene ikke har penger til, eller hjulpet kommunene til å ta et krafttak i eldreomsorgen, kom fort ned på jorda da finansminister Siv Jensen tirsdag la fram revidert nasjonalbudsjett. Vi er klar over at revidert nasjonalbudsjett er et mellomspill mellom de årlige statsbudsjettene, og at det stort sett er rom for mindre endringer. Revidert nasjonalbudsjett denne gangen endret bare på et par promille av statens pengebruk; utgiftene øker med 2,9 milliarder kroner av et statsbudsjett på rundt 1.380 milliarder kroner. Bruken av oljepenger er fortsatt høy.

Endringene regjeringa foretar, kommer med merkelappen symbolpolitikk. De fire partiene som regjerer i lag, har alle fått markert noen hjertesaker. Noen eksempler: Venstre har fått regjeringa til å øke klimainvesteringsfondet fra 400 til 500 millioner kroner, og ikke moms på e-bøker, KrF har fått gjennomslag for 20 millioner kroner mer til sikring av kirkebygg og en forsøksordning med fritidskort for barn og unge. Høyre har fått inn noen millioner mer til å bygge ut breibånd i deler av landet der det ikke er lønnsomt, og fortsetter å gi pasientene bedre rettigheter med pakkeforløp for blant annet ADHD, smerte og utmattelseslidelser. Frp tar æren for at politiet får rundt 100 nye biler, og at gjelda for tre bompengeprosjekt i Vest-Agder, Bodø og Sunnhordland betales i år, noen år før planen. Regjeringen har fått KrF med på å senke avgiftene småprodusenter av sider betaler til staten.

Det regjeringa ikke snakker like høyt om, er at den strammer inn på de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunen. Det kan føre til trangere kår for blant annet barnevern, pleie- og omsorgstilbudet i kommunene og utdanningstilbudet i den videregående skolen. Vi ser at her dukes det for en spiss valgkamp om hva som skal prioriteres de kommende åra; lavere bompenger, forsvarssatsing eller mer til mjuke områder som barnevern, helse og skoletilbud.