Letter på børa for det nye sjukehuset

GIR BEDRE BETINGELSER: Helseminister Bent Høie og regjeringa gir helseforetakene mulighet til å betale tilbake lån over 35 år, i stedet for 25 år som tidligere.   Foto: RICHARD NERGAARD

Alle offentlige investeringer i infrastruktur burde vært finansiert over 40 år.

Leder

Det lå i kortene at regjeringa måtte finne en måte å lette børa for helseforetak som skal bygge nytt sjukehus eller foreta store nyinvesteringer. Torsdag morgen kunne helseminister Bent Høie fortelle at helseforetakene skal kunne få lån med 35 års nedbetalingstid – ti år lengre tid på å tilbakebetale lånene til staten enn med dagens ordning. Helseforetakene skal også få mulighet til å ta opp lån i form av annuitetslån, noe som innebærer at lånekostnadene er lik gjennom hele nedbetalingstida.

For det nye Sjukehuset Nordmøre og Romsdal er regjeringens beslutning til god hjelp. Den økonomiske børa Helse Møre og Romsdal må bære, kan bli mellom 30 og 60 millioner kroner lettere hvert år. Særlig de første åra etter at nytt sjukehus er tatt i bruk, ville det blitt tøft å finne penger til å betale renter og avdrag på lån på rundt 3,5 milliarder kroner.

 Helseminister Høie innrømmer at han har hatt økonomien i Helse Møre og Romsdal spesielt i tankene når det nye finansieringsopplegget er utformet. Men de nye låneordningene vil også komme andre sjukehusprosjekt i Drammen, Stavanger, Narvik, Vestfold, Hammerfest og Oslo til gode.

Det offentlige Norge investerer for enorme summer hvert år. Vi ser endringen i låneordningene for sjukehusa som en harmonisering av måten andre store infrastrukturprosjekt finansieres på. Når nye veger bygges, for eksempel Nordøyvegen, betaler staten ferjesubsidier over 40 år og bompengeinnkrevingen forlenges ut over de vanlige 20 år.

Det er unaturlig at et sjukehus skal nedbetales over 25 år. Alle offentlige investeringer i bygg og veger burde vært finansiert over 40 år.

Helse Møre og Romsdal har manøvrert seg ut i opprørt farvann ved at dette helseforetaket ikke har klart å få kontroll over pengebruken. Flere av sparetiltakene ledelsen i helseforetaket ville sette i verk, viser seg å ha vært politisk ukloke og i utakt med hva innbyggerne forventer av trygghet og forutsigbarhet.

Den nye låneordningen et positivt bidrag fra regjeringa, men jobben med å styre pengebruken i det daglige, må helseforetaket ta sjøl.