LEDER ONSDAG 17. APRIL

Klasseskille på den svarte asfalten

Godt vegdekke øker sikkerheten: I mai starter asfalteringen av de mest nedslitte strekningene på fylkesvegene. Det kan gå 15 til 20 år mellom hver gang asfalten fornyes.   Foto: Eirik Heen

Fylkeskommunen har ikke mulighet til å holde tritt med slitasjen på fylkesvegnettet.

Leder

Et par uker etter påske starter arbeidene med å asfaltere de mest nedslitte vegstrekningene i fylket. Ved første øyekast høres det formidabelt ut når cirka 140 kilometer veg skal få nytt asfaltdekke. Ifølge Statens vegvesen er planen å asfaltere 31 kilometer av riksvegene og 108 kilometer av fylkesvegene. Når en vegstrekning får nytt asfaltdekke, er meningen at det skal vare i opptil 15 eller 20 år, men i virkeligheten tåler ikke bæredekket på mange veger den store trafikkbelastningen, slik at asfaltdekket sprekker opp eller slites ned på halve tida, kanskje i løpet av seks-sju år.

Fylkeskommunen eier fylkesvegene, og strekker seg langt for å finne penger til å fornye asfaltdekke. Regnestykket går likevel ganske enkelt ikke i hop. Når Møre og Romsdal har til sammen 3.000 kilometer fylkesveger, og kun 108 kilometer får ny asfalt i år, vil det gå minst 25 år mellom hver gang det blir penger til å fornye asfaltdekket. Forklaringen må vi tilbake til 2010 for å finne. Da overførte staten ansvaret for «andre riksveger» til fylkeskommunene. Men det fulgte ikke med nok penger fra staten til å holde tritt med slitasjen og behovet for vedlikehold av vegene fylket fikk ansvar for. Den kroniske pengemangelen rir fylkeskommunens økonomi som en mare, år etter år.


Sjekk hvor det blir asfalt i sommer!

Statens vegvesen starter asfaltsesongen i mai. Under kan du se hvilke veger som får ny asfalt i Romsdals-regionen.


Det har utviklet seg et klasseskille på norske veger. Staten sørger for å holde riksvegene i brukbar stand, mens fylkeskommunene ikke har mulighet til å holde tritt med slitasjen på fylkesvegnettet. Asfalteringen som skal skje i sommer, viser dette klasseskillet tydelig. Sånn kan ikke staten fortsette å seigpine en region. Møre og Romsdal skulle hatt minst 50 til 100 millioner kroner mer hvert år til forsterkning av veglegemet og asfaltering for å unngå at standarden på vegene forverres.

Fylkesvegnettet er et finmasket vegsystemet som er helt avgjørende for at trafikantene, både næringstransport og privatbilister, kan komme seg trygt og komfortabelt fram. Forsømmes vedlikeholdet og asfalteringen, går det ut over utkantene og næringslivet i fylker som vårt unødvendig.