LEDER ONSDAG 30. JANUAR 2019

En trist sorti for juryordningen

DEN SISTE JURYEN: Tross flere dagers bevisvurdering i juryen, valgte fagdommerne å sette juryens kjennelse til side i Jensen-saka.  Foto: NTB scanpix

Vil fagdommere la tvilen komme tiltalte til gode like mye som en jury?

Leder

Det ble en dramatisk dag i lagmannsretten mandag. Juryen frikjente den tidligere politimannen Eirik Jensen for innførsel av narkotika, men fant ham skyldig i grov korrupsjon i tjenesten. Dette ville innebære mer enn en halvering av den opprinnelige straffen på 21 års fengsel fra tingretten. Da fagdommerne enstemmig satte juryens frikjennelse til side, ble det klart at vi står foran en ny, lang runde i lagmannsretten – med mindre Jensen mot formodning skulle nå fram med anken av juryens tilsidesetting av kjennelsen.

Det ble et litt trist sorti for juryordningen. Dette er en ordning som ble vedtatt i 1887 og som skulle sikre at norske borgere ble dømt av sine likemenn. Det er et sunt og edelt prinsipp. Men det var kanskje lettere å få til i 1887 enn i dagens mer kompliserte samfunn. Nå skal fagdommerne få mer makt over skjebnen til tiltalte i norske straffesaker. Det er delte meninger om dette, men i sum tror vi det er sunt at straffesaker avgjøres av dem som har best kompetanse i juridiske spørsmål. Jurykjennelsen i Jensen-saka illustrerer juryordningens utfordringer ganske klart. Fagdommerne mente enstemmig at det var en logisk brist i å frikjenne Jensen for narkotikaforbrytelsen når dette var hele forutsetningen for korrupsjonen som Jensen ble kjent skyldig i. Uten medvirkning i hasjimporten var det ikke noe poeng å gi politimannen gaver som seinere skulle felle ham for korrupsjon.

Det betyr at saka skal opp som en meddommersak i lagmannsretten. Her blir det vanskeligere å bli frikjent slik de juridiske ekspertene har vurdert saka så langt. En nye rettsrunde kommer neppe i gang i 2019, og med flere måneders behandling i lagmannsretten og trolig en anke på straffeutmåling i etterkant, kan det gå langt ut i 2021 før vi har en rettskraftig dom i denne omfattende saka.

Det blir spennende å se på utviklingen av domfellelser og frikjennelser når lekdommerne skyves ut av rettssalene. Noen forsvarsadvokater frykter at det blir vanskeligere å la tvilen komme den tiltalte til gode når «vanlige folk» ikke lenger skal være de som vurderer dette. Dette vil tida vise.