LEDER FREDAG 4. JANUAR

Rødliste i 35 år for å hindre utryddelse

GODT ÅR: 2018 ble et rekordår for fjellreven. 58 nye kull ble registrert, det største antallet siden den nasjonale overvåkingen av arten startet i 2003.  Foto: NTB scanpix

Mye som kan skape pessimisme og motløshet på naturens vegne.

Leder

For 35 år siden, i 1984, fikk Norge den første rødlista over truede arter. Fra den første lista for 35 år siden og fram til i dag, er det mye som kan skape pessimisme og motløshet på naturens vegne.

I dag er det på norsk rødliste ført opp utrolige 4438 arter. Av disse er hele 2355 klassifisert som truet og 1235 som nær truet. En av de mest kritisk truede artene i Norge er fjellreven. Den var nesten fullstendig utryddet inntil for noen få år siden.

Men i 2018 ble det registrert rekordmange valpekull for den truede fjellreven. Ifølge Norsk institutt for naturforskning (NINA) fikk fjellreven minst 58 valpekull i 2018. Det er det største antallet siden den nasjonale overvåkingen av den truede arten startet i 2003. Og fjellreven er nå til stede i fjellheimen mange steder i Norge, flest i området rundt Snøhetta. Bestanden her har gått fra å være kritisk utrydningstruet til å bli Norges største bestand av arten.

Det er ikke bare fjellreven som har nytt godt av en bedre forvaltning. På slutten av 1800-tallet forsvant havørnen som hekkefugl i det meste av Vest-Europa. Etter at den ble fredet i 1968, har havørnbestanden tatt seg opp og blitt livskraftig i Norge.

Tross slike hyggelige tall: 35 år etter den første rødlista trues mange tusen arter av utryddelse i Norge. Neon av de finnes bare her.

Det er flere årsaker til trusselen mot det biologiske mangfoldet. Men hele 90 prosent av de truede artene antas å være negativt påvirket av arealendringer. Verst er den negative utviklinga blant arter på fjellet, hvor klimaendringer er trolig hovedårsaken til denne utviklinga.

Rødlista er et viktig verktøy for å sikre arter mot utryddelse, men som alle planverk er den ubrukelig hvis det ikke følges opp med konkret handling. Vi har noen gode eksempler på at arter kan få en levedyktig bestand ved riktig forvaltning. Den optimismen må vi ta med oss.