LEDER ONSDAG 31. OKTOBER

Lærerløftet merkes, flere vil bli lærer

Framsnakker skolen: Politikernes satsing på skolen får flere til å søke lærerutdanning. Her tar lærer Hanne Therese Hernborg i Molde imot elevene på første skoledag.  Foto: Pernille Huseby

Skal skolesatsingen gi de gode resultatene, kan ikke kommunene vri seg unna.

Leder

Investerer du i læreren, investerer du også i elevenes framtid. Dette er den lettfattelige tanken bak «Lærerløftet». De to siste valgkampene foran stortingsvalget i 2013 og 2017 var satsing på skolen ei av sakene som fikk størst oppmerksomhet. Politikerne kappes om å snakke fint om den norske skolen. Alle var enig om at det er nødvendig å utdanne flere lærere, og løfte kompetansen blant lærerne slik at de skal bli faglig enda sterkere.

Resultatene av «Lærerløftet» viser seg. Denne høsten fikk 4.201 personer tilbud om å starte på utdanningen for lærere i grunnskolen. Det er mer enn 500 flere enn året før. Og går vi tilbake til 2008, er det nesten dobbelt så mange unge som starter på lærerutdanningen i år som for ti år siden. I tillegg er mer enn 6.000 lærere i gang med videreutdanning av ulikt slag. Summen av satsingen er at det de nærmeste åra vil komme flere ferdig utdanna lærere, klar for å gå inn i skolehverdagen sammen med elevene. Læreryrket har blitt mer attraktivt. I dag er utdanningen på mastergradnivå, og statusen til lærerne er høynet. Æren for dette kan alle partiene på Stortinget dele, sjøl om det har vært Erna Solbergs regjeringer som har satt lærersatsingen ut i livet.

Det store løftet av lærerutdanningen og lærernes kompetanse har vært nødvendig, for gjennom flere år har det blitt dokumentert at elevene i skolen vår har hatt for dårlige kunnskaper, spesielt i matematikk, sammenliknet med elever i mange andre europeiske land. I den videregående skolen har for mange elever ikke fullført skolegangen. Flere og bedre kvalifiserte lærere skal hjelpe flere unge til å fullføre utdanningsløpet. Det er all grunn til å rose Stortinget for å investere mer i skolen, og til regjeringa for å skjerpe kravene til dem som vil bli lærere.

Fortsatt mangler norske skoler flere tusen kvalifiserte lærere. Romsdals Budstikke har satt søkelys på hvordan kommunene klarer å leve opp til kravet i den nye lærernormen, om at det skal maks være 16 elever per lærer i 1. til 4. klasse, og maks 21 elever i 5. til 10. klasse. Skal skolesatsingen gi de gode resultatene vi ønsker, kan ikke kommunene vri seg unna minstekravet til lærertetthet.