LEDER MANDAG 29. OKTOBER

Samholdet i KrF knirker faretruende

SMILER, MEN ER DJUPT UENIGE: Sentrale KrF-politikere som Steinar Reiten (f.v.), Olaug Bollestad og Tore Storehaug har ulikt syn på hvilken veg KrF skal velge.  Foto: RICHARD NERGAARD

Er det mulig å finne fram til et kompromiss alle KrFere kan leve med?

Leder

Kristelig Folkepartis medlemmer er ikke enig om hvilken veg partiet bør gå videre på. Fylkesårsmøtet viste at i KrF-fylket Møre og Romsdal er partiet delt i tre nøyaktig like store leirer. En tredel mener regjeringssamarbeid med Erna Solbergs regjering er den beste løsningen, en tredel vil gå til venstre og danne regjering sammen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet, mens en tredel følger Steinar Reiten og vil ha KrF i opposisjon de neste tre åra. For mange var det overraskende at partileder Knut Arild Hareides analyse om å ta KrF inn i regjering med Ap og Sp, har overbevist så mange KrFere. Fylkesleder Randi Walderhaug Frisvoll var før møtet trygg på at Erna Solberg-tilhengerne ville være i flertall. Sånn gikk det ikke.

Stemningen på fylkesårsmøtet var ikke uvennlig. Utsendingene til argumenterte engasjert, men saklig, og uttrykte at de hadde stor respekt for andre syn på regjeringssamarbeid. Sånn sett ble møtet et forbilledlig eksempel på demokrati. Men under overflata ligger sterke motsetninger. Samholdet i KrF knirker faretruende. Fløya som ønsker venstredreining i partiet, bruker Fremskrittspartiet – og særlig Sylvi Listhaug – som trusselbilde. De som vil gå i regjering med Erna Solberg tegner tilsvarende trusselbilde av kristenmotkjemperne i Ap og SV.

Vi har vanskelig for å se hvordan to så vidt forskjellige oppfatninger av KrFs samarbeid skal bli forent etter landsmøtet 2. november. Sjøl om ordbruken er behersket, er kraftige følelser satt i bevegelse. De fleste ser at retningsvalget landsmøtet tar, ikke bare forplikter tre år fram i tid, men gjelder minst sju år framover, slik nestleder Olaug Bollestad sier. De to stortingsrepresentantene Steinar Reiten og Hans Fredrik Grøvan ser risikoen for at KrF splittes etter landsmøtet, og mener at partiet bør fortsette som opposisjonsparti, der man samarbeider både til høyre og til venstre. Partileder Knut Arild Hareide har investert så mye prestisje i å presse fram et retningsvalg at det ser ut til at Reitens middelveg ikke når fram, sjøl om hver tredje KrFer her i fylket ønsker å forbli et opposisjonsparti. Ledelsen i KrF står overfor den vanskeligste situasjonen på mange år: Hvordan velge retning, og samtidig holde partiet samlet etterpå? Det avgjørende spørsmålet: Er det mulig å finne fram til et kompromiss alle KrFere kan leve med? Hvis nei, splittes KrF.