LEDER TORSDAG 27. SEPTEMBER

Krevende varsling

MER EKSTREMVÆR: Natt til onsdag regnet det kraftig på Vestlandet. Et stort jordras i Samnanger tok med seg en bil da det raste over vegen.   Foto: Paul S. Amundsen / NTB scanpix onsdag.

Manglende eller sparsom varsling er langt farligere.

Leder

Da stormen «Knud» kom til Norge tidligere denne uka, ble det varslet ekstremvær over store deler av Østlandet. Men det var Agder og ikke minst Rogaland som fikk det kraftigste uværet. Meteorologene kan værmelde uten å treffe riktig.

Nå er meteorologene redde at folk slutter å stole på dem. – Det er viktig å ikke gjøre dette for ofte. Vi er redd for en typisk «ulv-ulv»-situasjon, der vi gang på gang melder ekstremvær uten at det treffer, sier værvarslingsdirektør Bård Fjukstad ved Meteorologisk institutt.

Årsskiftet 1991/92 traff Nyttårsorkanen oss på Nordvestlandet med ekstrem kraft, ødeleggelsene var enorme og kostbare. Trolig den verste stormen som har truffet Norge i løpet av de siste 200 åra.

Stormen ble varslet på værmeldinga kvelden 31. desember, men varslingen var minimal sammenliknet med hva vi ser når ekstremvær treffer i dag. Få var forberedt på hva som ventet utover natta og morgenen 1. januar 1992.

Nyttårsorkanen ble en vekker om beredskap og varslingsrutiner. Vi fikk en egen beredskapsplan for varsling av ekstremvær. Siden 1995 fikk vi også personnavn på ekstremvær. Mest kjent for oss er nok «Dagmar», et uvær som også gjorde mye skade.

Stormer med navn har vært en effektiv form for varsling. Men også gjenstand for komikk og latterliggjøring når varselet ikke har vært riktig. Nå sist er det varsling med fargene gul, oransje og rødt som ytterligere skal fortelle om alvorlighetsgraden.

Vi kan forstå at meteorologene frykter for at varslingen ikke skal bli tatt alvorlig, hvis det bommes for ofte. Men vi har ikke inntrykk av at det varsles for lett om ekstremvær. Manglende eller sparsom varsling frykter vi langt mer.

Sammenliknet med tidligere tider er det selvfølgelig påfallende mer varsling om uvær nå. Men vi lever også i et samfunn som er langt mer sårbart for ødeleggende stormer og uvær. Med klimaendringene vil vi trolig også oppleve hyppigere at været truer oss.