LEDER TORSDAG 13. SEPTEMBER

Myter om norsk alkoholbruk for fall?

ALKOHOLBRUK: Norge er ikke verst i klassen på alkoholbruk, viser en ny rapport fra WHO. Men forbruket øker også her.   Foto: Scanpix

Godt å se at Norge slett ikke kommer dårlig ut ...

Leder

Er det en myte at nordmenn har særegne og spesielt skadelige alkoholvaner? At vi drikker mer enn andre? Nei, den europeiske helserapporten fra Verdens helseorganisasjon (WHO), som ble lagt fram onsdag, viser at Norge er blant landene som kommer best ut. Også når det gjelder alkoholbruk.

Rapporten viser at både Sverige, Danmark, Island og Finland har høgere årlig alkoholbruk enn Norge. I gjennomsnitt drikker voksne over 15 år i Europa 8,5 liter ren alkohol i året. Ferske tall fra Folkehelseinstituttet viser at voksne i Norge i gjennomsnitt drikker nesten 7 liter.

Sammenliknet med andre nordiske land, er det uansett relativt lavt. Sverige og Island lå i 2014 under Europa-snittet, med inntak på henholdsvis 7,3 og 7,5 liter alkohol per person i året, mens innbyggere i Finland og Danmark får i seg i snitt 8,8 og 9,6 liter alkohol per person.

Skyldes nordmenns relativt lave totalkonsum at de drikker sjeldnere, men at når de første drikker alkohol, så hiver de innpå? Nei, tallene ifra WHO viser at Norge ikke er preget av stordriking heller. Vi rangeres lavt på ukentlig forbruk også, ned til en 30 plass i Europa. Finland havner på 5. plass, Danmark på 10. plass, Sverige på 18. plass og Island på 21. plass.

Alkoholbruken i Norge øker og det er ikke gode nyheter for folkehelsa. Vi vet at økt alkoholbruk medfører stor helserisiko for den enkelte og store kostnader for samfunnet. Men det er også godt å se at Norge slett ikke kommer dårlig ut sammenliknet med våre naboland.

Rapporten fra WHO viser at norske helsemyndigheter kommer godt ut med sitt forebyggende arbeide. Norge er nå blant de europeiske landene der det røykes minst. Men Folkehelseinstituttet og norske helsemyndigheter har flere ganger sagt at utviklinga med fedme og diabetes i Norge er bekymringsfull, der normalvektige nå er i mindretall. Vi har stor tro på at god offentlig helseinformasjon, kombinert med riktige lover og reguleringer er viktig for folkehelsa også i framtida.