LEDER MANDAG 10. SEPTEMBER

Tilrettelagt turliv i skog, fjell og mark

POPULÆRE: Trappene i Midsund har blitt en stor attraksjon og besøkes av mange. Foto: Privat  Foto: Privat

Tilrettelegging skaper økt aktivitet og gir flere lyst til å ta turen.

Leder

Denne uka har spørsmål om tilrettelegging av turstier og turmål igjen fått ny aktualitet. I Midsund blir det spurt om det nå bør settes en stopp for trappebyggingen. Men det kan være vanskelig å stille kritiske spørsmål om populære løsninger.

Midsundtrappene har vært en formidabel suksess. Det er det ingen tvil om. Tilrettelagt friluftsliv i form av bedre stier, trapper og turveger vil nesten alltid førte til økt bruk med alle de fordeler det har for folkehelse, trivsel, lokal identitet og reiseliv.

Kroneksempelet i vårt område er selvfølgelig vegen til Rampestreken og turen over Romsdalseggen. Da Moldemarka fikk sine første nye flotte turveger i forbindelse med drikkevannsutbyggingen så vi en stor økning i bruken.

I dag er turvegene i Moldemarka godt besøkt hver dag, året rundt – uansett vær. I Rauma har vi nylig fått en fantastisk flott turveg rundt Herjevatnet. I Vestnes har vi fått muligheten til å gå tørrskodd på plankesti fram mot Jutevatnet. Over hele distriktet vårt, ja i hele Norge, er tilrettelegging med på å gjøre naturen mer tilgjengelig og mer attraktiv for besøkende.

Tilretteleggingen reiser likevel også noen spørsmål. Fra toppene av tindene og ned til fjorden er konflikten melliom det uberørte og det tilrettelagte diskusjonstema. Skal det bores bolter i fjellet for å gjøre det bedre og tryggere for tindebestigere? Skal det lages trapper det det før bare var sti? Skal det bygges bruer og skal det graves nye turveger?

Det er ingen fasit. Tilrettelegging skaper økt aktivitet og gir flere lyst til å ta turen. Det er først og fremst et gode for folkehelsa, men kan også gi positive ringvirkninger for næringsliv og lokalsamfunnet. Samtidig er det viktig ta vare på opplevelsen og egenverdien av å få gå i mest mulig uberørt natur.

Forskning viser at vi bruker ulike deler av hjernen avhengig av om vi går på krevende stier eller på tilrettelagte veger. Vi må sikre at både det uberørte og tilrettelagt har sin plass.