To fløyer i Kristelig Folkeparti har denne uka tørnet sammen i full offentlighet. Det som utløste striden var at partiets familiepolitiske talsperson, Geir Jørgen Bekkevold, som også er prest, viet to kvinner. Reaksjonene blant KrF-medlemmer som er mot ekteskap av likekjønnete, var sterke, særlig på Sørlandet. Flere medier melder at rundt 50 KrFere straks meldte seg ut av partiet.

For Kristelig Folkeparti står splittelsen mellom den verdikonservative fløya, som holder fast på den tradisjonelle forståelsen partiet har hatt om at ekteskap er mellom mann og kvinne, og den mer liberale fløya som åpner opp for at både kvinne-mann og likekjønnete skal kunne gifte seg med kirkas velsignelse. KrFs politikk er tuftet på at familien er det mest grunnleggende i samfunnet. Den teologiske forståelsen KrF har lagt til grunn, er at ekteskapet er mellom kvinne og mann.

Akkurat som frontene har vært harde på Kirkemøtet når det handler om vigsel av likekjønnete, er frontene innad i Kristelig Folkeparti harde. Partileder Knut Arild Hareide prøver å unngå å ta stilling til uenigheten ved å si at KrF er et politisk parti, ikke en menighet. Er det vi ser i KrF i ekteskapsspørsmålet et tegn på at partiledelsen har fanget opp at et stort flertall på Kirkemøtet i 2016 vedtok at Den norske kirke skal få liturgi for kirkelig vigsel av likekjønna? Er KrF på glid i ei ny retning i familiepolitikken? I så fall kan KrFs liberale medlemmer og sympatisører finne trygg havn i partiet. Skjer det motsatte; at KrF-ledelsen markerer avstand til ekteskap mellom likekjønna, er det sannsynlig at rekrutteringa av unge velgere blir vanskeligere.

I Møre og Romsdal har KrF fortsatt fotfeste, og er ifølge Respons Analyse fylkets femte største parti med 7,8 prosent oppslutning. Både i fylkespolitikken og i rikspolitikken er KrF en sentral faktor som kan avgjøre utfallet av mange saker både i fylkestinget og på Stortinget. Derfor er spagaten KrF befinner seg i i familiepolitikken viktig å komme seg ut av, ikke bare av interesse for partiet sjøl, men for hele det politiske landskapet.