Man skulle tro at vi etter en del tiår med vannklosett skulle ha lært hva som kan skylles ned. Likevel må Molde kommune bruke over 100.000 kroner i året bare på å ta seg av tette avløpspumper. 41 ganger – nesten hver uke – måtte de rykke ut for å renske opp etter at det hadde samlet seg opp gjenstander som folk feilaktig hadde kastet i toalettet.

Norge har et svært godt kloakksystem om vi sammenligner med andre land. Og systemet blir stadig forbedret i henhold til nye forurensingskrav. Samtidig henger det fortsatt igjen gamle miljøsynder blant brukerne. Og et stadig økende fokus på miljø i både aviser, TV og andre mediekanaler burde gjøre det umulig å ikke skjønne hvordan dette systemet fungerer. Like fullt forstoppes kloakken av bleier, bind, håndduker, vaskefiller, fiberkluter, undertøy og matrester. Noen har til og med presset et laken gjennom kloakksystemet. Og mange har ikke fått med seg at tørkepapir ikke brytes ned slik som toalettpapiret. Tørkepapiret skal aldri kastes i do.

Det er ille at Molde kommune må bruke 100.000 skattekroner på utrykninger fordi folk slurver med hva som skal i toalettet og hva som skal i andre avfallssystem. Pengene kunne ha vært brukt til langt mer fornuftige oppgaver. Mer alvorlig er det at kloakken noen steder går rett ut i sjøen når pumpene tettes igjen. I Molde har man riktignok sanert de fleste direkteutslippene, men fortsatt er det to slike utslipp som gir forurensing i byen. Her er det strenge krav i forurensningsloven når det gjelder hvor mange såkalte overløpstimer som aksepteres.

I år har det også vært mye snakk om plast i naturen. Vi ser gang på gang hvordan plasten tar liv og ødelegger økosystemet i havet. Likevel kaster folk fortsatt kondomer, q-tips og annen plast og gummi i toalettet. Og da bidrar de også til at lokalsamfunnet forurenses.

Det burde ikke være et problem lenger i 2018. Men vi ser at holdningskampanjene må fortsette. Før eller seinere må det synke inn hos alle hvordan en toalett fungerer.