I Sverige evakueres i skrivende stund mange mennesker fra sine heimer på grunn av de voldsomme skogbrannene som herjer. Norske brannmannskaper og helikopter deltar i det vanskelige slokkingsarbeidet, sammen med mannskaper fra blant annet Italia. Svenskene har også anmodet EU om ytterligere hjelp for å stanse de mange brannene som herjer.
Også på norsk side av grensa har som kjent skogbrannene skapt store problem i sommer. Rekordtørken har slitt ut brannmannskaper over hele Sør-Norge. Sivilforsvaret, og nå sist Heimevernet, har måttet bistå for å unngå at brannene skal gjøre for stor skade.
Brannfaren er et av problemene. Vel så kritisk akkurat i Norge er situasjonen for landbruket. Avlinger må høstes rekordtidlig for å gi mat til dyra og i noen tilfeller er det ingen avling på grunn av tørken. Nødslakting har begynt flere steder på grunn av formangelen. Den verste tørkesommeren siden 1947 har rammet bønder over hele Sør-Norge.
– Vi vil se mer avlingsskader, men av varierende grunner, sier Reidar Almås, seniorforsker ved det nasjonale forskningssenteret Ruralis, til NTB. Klimaendringer og global oppvarming gjør at været i åra som kommer, blir mer skiftende. I år opplever bøndene tørke, mens det i fjor var styrtregn og flom som ødela avlinger. Slik vil det fortsette i åra som kommer, ifølge Almås.
Sommeren 2018 vil stå igjen med en rekke værrekorder. Varmerekorder har blitt slått fra sør til nord. Mangelen på nedbør har vært synlig over hele landet sør for Nordland. En sommer slik vi har hatt i år er svært sjelden, men er like fullt fortsatt innenfor det meteorologene vil kalle naturlig variasjon.
Hyppigheten av værrekorder er ikke like naturlig. Skiftende vær er ikke et bevis på menneskeskapte klimaendringer, men et økende omfang av værrekorder alle steder forteller oss at noe fundamentalt skjer. Når hyppigheten av ekstremvær øker og nye værrekorder stadig settes er det er langtidsvarsel.