Samlet har vi nordmenn snart 6 milliarder kroner i gjeld, men få av oss bekymrer seg for en renteøkning. I hvert fall hvis vi skal tro en meningsmåling Respons har gjort for VG tidligere i sommer. Over halvparten av de spurte med lån, sier at de ikke vil få problem med å betjene lånet i det hele tatt dersom renta stiger med to prosentpoeng. 26 prosent svarer at de «i mindre grad» vil få problem.
Optimismen er for så vidt velbegrunnet. Norsk økonomi viser vekst og arbeidsmarkedet er i ferd med å nå gamle høgder. Men undersøkelsen viser også at kvinner og unge er mer bekymret enn menn og eldre. Optimismen hos menn er påfallende større enn hos kvinnene.
Norske husholdninger har svært høg gjeld i forhold til inntekten og verdien på boligen. Samtidig har nesten alle av oss flytende rente. Det gjør privatøkonomien veldig sårbar hvis vi skulle bli rammet av et rentesjokk.
Foreløpig er det bare dyre forbrukslån som har høg rente, men den er til gjengjeld mer som en sjokkrente. Forbrukslån er kostbare. Slike lån utgjør bare 3 prosent av norske husholdningers samlete gjeld, men står for 12 prosent av renteutgiftene.
Vi har tidligere skrevet om at betalingsdyktige unge på veg inn i boligmarkedet må slite med å tilfredsstille de strenge boliglånsforskriftene. Samtidig rettes reklamen for forbrukslån aggressivt inn mot grupper i befolkningen som kan slite med å betale gjeld. I hvert fall gjeld av denne typen.
Allerede i løpet av høsten skal regjeringa komme med et forslag som strammer kraftig inn på markedsføringen av forbrukslån. Den aggressive markedsføringen skal forbys, fastslår en samlet finanskomité på Stortinget, der samtlige partier er representert.
Spørsmålet er om det ikke også burde bli et rentetak på lån og kreditt, slik vi kjenner det blant annet fra Sverige og Finland. Dyre forbrukslån er kanskje ikke en trussel mot samfunnet, men ofte en ulykke for enkeltpersoner.