Om noen få år skal et splitter nytt sjukehus stå klar på Hjelset. Et stort helsemessig løft for innbyggere i hele Møre og Romsdal. Dagens utrangerte bygningsmasse og til dels utrangerte utstyr skal erstattes med noe av det beste norsk helsevesen kan by på. Og med mange dyktige helsearbeidere i spissen.
En ny undersøkelse viser at folk generelt er fornøyd med dagens helsevesen. Men hele 36 prosent av befolkningen nevner helsevesenet som en av våre største utfordringer framover. For to år siden var det 26 prosent som sa det samme. Tallene fra Kantar TNS Helsepolitiske barometer, en undersøkelse som skal kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål, bør også bekymre våre politikere. For bekymringen som kommer fram er ikke ubegrunnet.
Det er et stort gap mellom teori og virkelighet i Helse-Norge. I 2060 kan hver femte innbygger i Norge være minst 70 år gammel, og andelen av de eldre bli dobbelt så mange som i dag. Når flere av oss blir eldre, øker omfanget av aldersrelaterte sjukdommer. Det blir rett og slett veldig mange flere som trenger medisinsk hjelp og behandling.
I samme tidsperiode blir mulighetene og metodene langt bedre. Vi kan gledelig nok behandle flere sjukdommer, både på grunn av ny teknologi og nye medisiner. Men vi ser allerede dag at det også byr på utfordringer. Mange livsforlengende eller livreddende behandlinger koster enormt. Samtidig er det sterkt behov for flere varme hender.
I Norge har vi heldigvis kunne brukt mange penger på et godt offentlig helsevesen gjennom mange år. Helsebudsjettene har ikke krympet men vokst, år etter år. Hvordan skal det bli i framtida? Med trolig en fattigere stat, flere eldre og færre yngre.
Effektivisering og teknologisk utvikling vil utvilsomt kunne gi noen gode løsninger. Men ikke nok. Vil flere helsebehandlinger måtte overføres til private, og dermed gi et todelt helsevesen slik vi kjenner fra andre land? Svarene er ikke opplagte, men en ærlig debatt om framtidas helsevesen må snart komme.