Det finnes gebyrer og avgifter som er vanskeligere å akseptere enn andre. Da partiene skulle sette sammen statsbudsjettet for 2018, dukket det opp forslag om å kreve betaling når etterlatte får skifteattest. Forslaget, som på folkemunne har blitt omtalt som «dødsgebyret», ble en del av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget innebar at det skal koste 1.130 kroner å få utstedt skifteattest etter dødsfall. For staten ville et slikt, nytt gebyr bringe 40 millioner kroner inn i statskassen.

Skifteattesten viser hvem som er arving i boet etter et dødsfall. Skifteattesten gir arvingen rett til å disponere over boet. Etter et dødsfall er det mange praktiske ting å skulle ordne opp i, og skifteattesten er helt nødvendig for å få utført det som trengs, for eksempel betalt regninger.

Vi forstår at partiene på Stortinget er på evig jakt etter å skaffe inntekter til staten. Hvordan regjeringspartiene og støttepartiene kunne finne ut at etterlatte etter et dødsfall skulle belastes ekstra med et nytt gebyr, er umulig å forstå. Får man ei ekstra regning etter begravelsen, er det en byrde som ikke tar hensyn til verken økonomi eller sosial rettferdighet. Etter vår mening skal en skifteattest være en del av den offentlige sørvisen folk betaler for gjennom skatteseddelen.

Hvordan Fremskrittspartiet, som markedsfører seg som et parti med målsetting om å senke avgiftsnivået for folk flest, kunne bli med på gebyrordningen for skifteattest, er det bare partiet selv om begriper. Heldigvis har både Kristelig Folkeparti og seinest Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet og SV, sagt nei til å innføre gebyret. Regjeringen gikk her på et vel fortjent nederlag. Mangler regjeringen 40 millioner kroner på inntektssiden, finnes det mange andre steder å hente penger enn å sende faktura for et gebyr på 1.140 kroner til etterlatte etter et dødsfall.