Aldri har nordmenn hatt mer gjeld, og aldri har rentene vært lavere. Det kan skape store problem hvis rentene nærmer seg mer «normalt nivå» framover. En undersøkelse YouGov har gjort på oppdrag for banken Nordea, viser at en renteøkning på over 1 prosentpoeng kan gi én av fem låntakere trøbbel. Det kan synes fjernt nå, etter mange år med historisk lave renter. Men alle som husker bankkrisen og rentenivået for 30 år siden, vet hvor ille det kan bære av sted.

I 1988 hadde et boliglån i Norge rundt 16–17 prosent i rente. Jappetid og oppgang ble avløst av bankkrise og et voldsomt fall i boligprisene. Mange maktet ikke å betjene sine lån, måtte selge huset til lavere pris og var fanget i et økonomisk uføre.

Siden den gang har rentene falt mer eller mindre jevnt og trutt fram til i dag. Både finanskrise og oljenedtur har skaket norsk økonomi, men har ikke rammet boligeiere på samme vis. De siste ti åra har rentenivået vært historisk lavt, samtidig som boligprisene inntil nylig bare steg og steg. I dag er det ikke noe som tyder på at rentenivået vil nå så voldsomme høgder som for 30 år siden. Men samtidig har sentralbanksjefen varslet at det er trolig med gradvis renteoppgang de nærmeste åra.

Det høge gjeldsnivået og mulighetene for fall i boligprisene med høgere renter har også bekymret finansmyndighetene. Derfor har bankene de siste åra fått skjerpa krav om utlån. Slik at låntakere skal være i stand til å tåle rentehopp. Likevel har gjeldsbyrden for husholdningene økt, og opp mot 400.000-500.000 mennesker svarer at de ikke kan klare en renteøkning over 1 prosent.

Vi har alle et ansvar for å ha oversikt over privatøkonomien, og sørge for at vi klarer å betale det vi låner. Men det er også svært viktig at bankene gjør et godt rådgivningsarbeid for sine kunder, og sørger for at færrest mulig får problem ved en eventuell renteøkning.