LEDER FREDAG 27. OKTOBER

Ikke kast maten

«Matkastinga er uheldig av flere årsaker.»

KASTER FOR MYE: Vi kjøper mye mat, men kaster for mye mat som er spiselig. Matsvinnet må reduseres betydelig.  Foto: NTB scanpix

Leder

Vi kaster for mye mat. Mat som er spiselig, men som likevel havner unødvendig i søpla. Matkastinga er uheldig av flere årsaker, og bør få oss til å endre våre vaner.

For det er ikke industrien eller butikkene som er verst på å kaste spiselig mat. Det er du og jeg, vi forbrukere. Vi er verstingene og kaster 60 prosent mer enn industrien og butikkene. Hver åttende bærepose med mat vi kjøper, går rett i søpla. En gjennomsnittsperson kaster 42,1 kg mat per år viser tall fra 2015.

Forbrukere kaster mat som er spiselig, men som har datomerking. Kunnskapen om mat er mindre enn før, noe som gjør at mange unødvendig lar maten gå i søpla. Forskjellen mellom «Best før» og «Siste forbruksdag» er vesentlig, men vi tror det betyr det samme.

Matsvinnet skjer i mange ledd. Bonden kasserer grønnsaker og andre produkter av ulike årsaker. Dagligvarebutikkene har blitt langt bedre, men kaster også mat i store mengder. Hvor mye som kastes i storhusholdninger som kantiner og storkjøkken er ikke kjent.

I en verden hvor mange mennesker fortsatt rammes av mangel på mat, er det selvfølgelig et betydelig moralsk aspekt med all maten vi kaster. Mengden mat som kastes i Norge årlig, kunne ha gitt næring til rundt fem millioner mennesker hvert år.

Matsvinnet er også negativt for klimaet. 30 prosent av verdens menneskeskapte klimagassutslipp skyldes matproduksjon. Klimagassutslippene forbundet med matkastinga tilsvarer ca. ¼ av utslippene fra personbiltransporten i Norge.

Det gledelige er at vi ser en holdningsendring. De fleste matbutikker selger nå matvarer nær datofristen til reduserte priser. I noen tilfeller er det også lov å selge «Best før»-merket mat etter fristen. Matbransjen har tatt mange steg i riktig retning. Tidligere i år skrev regjeringa og en rekke aktører i matbransjen under en avtale som har som mål å halvere matsvinnet i Norge innen 2030.

Skal det lykkes må også vi forbrukere ta større ansvar.