KOMMENTAR

Ja, se til Molde!

Bjørn Vatne mener Ålesund har mye å lære av Molde som kulturby. Det har han rett i.

PLASSEN, MOLDES KULTURHJERTE: Carl Morten Amundsen og Jan Ole Otnæs hadde idéen til kulturhuset Plassen. Men huset hadde ikke stått der i dag hvis ikke kulturkameratene hadde fått støtte av kommunen og resten av det offentlige. Her fra åpningen i 2012.  Foto: Erik Birkeland

Kommentar

Forfatter og medlem av Bjørnsonfestivalens kunsteriske råd, Bjørn Vatne, sier i et portrettintervju i Sunnmørsposten lørdag at Ålesund ikke investerer i varige kulturinstitusjoner som kan bety noe for folk over tid, men heller i skutefester og Richard Florida, som var pop for tjue år siden.

– Se til Molde, da. De har et teater som er en helårs kulturinstitusjon, de har et fantastisk bibliotek, og de har Moldejazz og Bjørnsonfestivalen, som begge har ansatte som arbeider året rundt. Hvis man er opptatt av omdømme, har Molde gjort mye mer for å skape en livlig og dynamisk by, sier Vatne i følge avisa.

Nå ser det ikke ut som det er Bjørnsonfestival en vanlig dag i Storgata. Men det finnes en måling på tilstanden i kulturlivet i norske kommuner; Norsk kulturindeks. Den plasserer Molde på en 8. plass av 428 kommuner, mens Ålesund er rangert som nummer 37. Begge byene har klatret på rangeringen siden første publisering i 2012 – da var Ålesund nummer 68, Molde nummer 18. Skal vi tro statistikken, gjøres det altså noe riktig i begge byer.

Ålesund scorer ikke overraskende best på konserter – skal Molde se til Ålesund, som jo også er en nyttig øvelse, må det bli til nettopp Terminalen, festivalene og prosjektene signert Momentium – deretter den kulturelle skolesekken, kino, museum, kulturarbeidere og kunstnere. I Molde er det scenekunst, kulturarbeidere, kino, konserter, frivillighet og tildelinger som trekker opp.

Institusjoner som Moldejazz, Teatret Vårt – regionteateret, med barne- og ungdomsavdeling Ålesund, der det også er en storstilt premiere på gang i Maratondansen – og Bjørnsonfestivalen gir statlige overføringer som slår ut i indeksen. De har til felles at de ble etablert tidlig, av enkeltpersoner og miljø; Moldejazz fra 1961 er Europas eldste og verdens nest eldste. Regionteatret fra 1972 er landets nest eldste. Bjørnsonfestivalen etablert i 1992 var landets første litteraturfestival. Kunstsenteret, som også dekker hele fylket, ble etablert av kunstnere i 1978, mens historien til dagens praktbygg på Romsdalsmuseet går tilbake til 1912. Det er altså lange tradisjoner for kulturliv i Molde, og det er ofte det som brukes som forklaring på stor publikumsoppslutning; folk er godt oppdratt. De har vokst opp med teater og jazzmusikk og ser det som helt naturlig å bruke onsdagskvelden på et populærvitenskapelig foredrag på biblioteket. Eller være frivillig for Bjørnsonfestivalen, teatervenn eller leseombud – eller hvorfor ikke, alle tre?

Den 14. juli 2012 skjedde noe som skapte ny giv i kulturlivet i Molde. Som Romsdals Budstikke skrev den gangen: Hadde det ikke vært for finansieringsformen til Nordland Teater, to gamle gubber som så spøkelser og et åpent vindu kunne ikke Plassen åpnet dørene.

Kulturhuset, bestående av selvstendige kulturinstitusjoner som deler adresse og betaler husleie til samme aksjeselskap, har biblioteket som den daglige aktivitetsdriveren, og bokstavelig talt rom for samarbeid på tvers av teater, litteratur, kunst og musikk, viser seg å være en vellykket modell. Om det er Bjørnsonfestival eller teaterfest, PopVit-foredrag på biblioteket, Moldejazz-konserter eller utstillingsåpning på Kunstsenteret; for brukerne fungerer huset godt, selv om institusjonene selv i blant synes det er trangt om plassen. Det samme viser besøkstalla. 12.000 besøk hadde Bjørnsonfestivalen i Molde i forrige uke.

Kulturindeksen måler kvantitet. Kvalitet er det umulig å lage statisikk på. Men at samboerskapet gir nye muligheter, nye spennende prosjekt, nye kunstneriske uttrykk, nye felles løft og ny inspirasjon ved å dele arbeidsplass med andre i samme bransje, er det ingen tvil om. Samarbeid, både innad og utenfor huset, er i det hele tatt stikkordet. Plassen gir all grunn for ikke bare Ålesund, men også andre byer, å se til Molde.

Romsdals Budstikke ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Kommentar