Dette innlegget ble først publisert på bloggen til Kjell-Magne Rystad.

Er bilens tid forbi?

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Kristiania, Erling Dokk Holm, mener at det er uansvarlig å bruke penger på nye veier fordi biler snart vil erstattes av autonome, dvs. selvkjørende, droner. Dette skal visst nok skje allerede om fem år, dersom vi skal tro det Dokk Holm skriver på kommentarplass i Aftenposten 16. desember.

Skal vi tro Dokk Holm, er privatbilens tid allerede forbi. Vi har allerede hørt en del snakk om at autonome biler skal bli fremtiden, og at privat bileierskap skal opphøre og erstattes med førerløse biler bestilt for hver tur med en app fra Uber eller noen andre. Dette har jeg for min del ikke tro på vil skje med det første. Les om hvorfor her. Erling Dokk Holm ser ikke ut til å ha tro på førerløse biler han heller. Nei - han strekker det litt lenger enn som så. Det er altså autonome droner som er fremtiden, skal vi tro fremtidssynseren Dokk Holm. Derfor mener han at store veiprosjekt som Møreaksen, vedtatt i Nasjonal Transportplan i 2017, bør skrinlegges.

La oss først se på hvordan det står til med verdens bilsalg. Foreløpig er det få tegn til at noe vil endre seg. I følge statistikk fra bilprodusentenes egen bransjeforening OICA har det globale salget av personbiler steget fra 45 millioner enheter i 2005 til 69 millioner i 2016, altså en økning på mer enn 50% i løpet av bare 11 år. Bilen er altså mer populær enn noen gang, men likevel døden nær ifølge Dokk Holm.

Bilens popularitet er det altså ikke noe å si på skal vi tro salgstallene. Verdens befolkning ønsker individuell motorisert transport.

Hva med bilens erstatter?

Når en teknisk innretning er så populær som bilen, er det i utgangspunktet litt vanskelig å tro at den raskt skal forsvinne. Det måtte i tilfelle være dersom den erstattes av noe annet som gir brukerne et enda bedre middel for å tilfredsstille sitt behov. Det er akkurat det Dokk Holm synes å mene vil skje.

Dokk Holm trekker altså frem en drone som skal frakte mennesker. Det er fly- og helikopterprodusenten Airbus som eksperimenterer med slikt. På bildet ser denne farkosten imponerende ut. I skryteomtalen skriver Airbus at dette vil bli både kostnadseffektivt og energieffektivt og skal kunne produseres i stor skala. La oss se litt nærmere på det.

Turøyulykken

Den autonome dronen CityAirbus minner mest om et helikopter, dersom vi skal sammenligne med et luftfartøy som er i alminnelig bruk i dag. I likhet med et helikopter, løftes CityAirbus av rotorer. Ikke vinger som et fly. Et konvensjonelt helikopter har en hovedrotor og en hjelpemotor for å holde helikopteret stabilt. Forskjellen er at CityAirbus holdes oppe av fire rotorer på samme måte som billige leketøysdroner på noen hundre gram. Men CityAirbus skal frakte mennesker og må ha tunge batterier. Vekten må bli på flere tonn. Det gir noen helt andre mekaniske utfordringer.

For helikoptre er ulykker ofte forårsaket av mekanisk svikt. Dette var f.eks. tilfellet ved den tragiske Turøyulykken i 2016. Super Puma helikopteret som forulykket kommer fra samme produsent som CityAirbus; Airbus. I mekanikkens verden er det fysikkens tidløse og universelle lover som gjelder, uavhengig av hvor mye kunstig intelligens som puttes innenfor den mekaniske strukturen. Det er naivt å tro at disse utfordringene forsvinner ved å gå over til leketøydronens design med fire rotorer. Dette er fullstendig uprøvd i stor skala. Konvensjonelle helikoptre har vi 80 års erfaring med.

Med Turøy ulykken friskt i minne, hvor realistisk er det at folk på den stormutsatte kysten av Møre og Romsdal vil synes det er en god ide å bytte ut privatbilen med autonom dronetransport. Selv mennesker som er vant til helikoptertransport i røft vær, slik som oljearbeidere, vil ha problemer med det. Det var riktignok også skepsis til fremveksten av internett og mobiltelefoner i sin tid. En mobiltelefon er en ufarlig dings du bærer i lommen. Å sitte innelåst i en svevende drone i uvær, 100% overgitt til datateknologien, er noe helt annet. Man trenger ikke sitte i Teknologirådet for å forstå det.

Andre sikkerhetsproblemer

Bildet av CityAirbus viser farkosten over Manhattan. Både bildet og navnet CityAirbus gjenspeiler at denne farkosten er ment for urban bruk. La oss anta at all bilbruk i New York skulle erstattes med CityAirbus. Da ville det bli tett i luften. At det ikke er mer plass i luftrommet over store byer, er allerede et problem med dagens flytrafikk. Blir teknologien her så perfekt at dette blir uproblematisk? Hva med tiden det tar å komme opp i flyhøyde blant skyskraperne i den tette trafikken? Uansett kan jo dronene falle ned pga. mekanisk svikt, og siden trafikken er så tett, ta med seg andre droner i fallet. Kunstig intelligens kan ikke oppheve fysikkens lover.

Et annet poeng er dette: Med tanke på terrorangrepet i 2001, hvor sannsynlig er det at amerikanske myndigheter synes det er greit med tett trafikk av flere tonn tunge droner over Manhattan eller andre steder? Skal det være adgangskontroll for å komme ombord slik at ingen tar med seg f.eks. eksplosiver? Hvordan skal det foregå og hvordan vil det påvirke effektiviteten? Smeller flere tonn tunge droner ned fra luften blir det noe annet og verre enn om det smeller nede på gaten.

Virkelig ille blir det vis dronene kan hackes og tas kontroll over. Kan dette i det hele tatt vurderes tatt i bruk uten å ta denne risikoen i betraktning. Denne risikoen vil også finnes for autonome biler, men nede på bakken er faren for fatale konsekvenser likevel mindre enn for et luftfartøy.

Dersom våre luftfartsmyndigheter har det minste snev av ansvarlighet, er ikke droner som skal erstatte privatbilismen noe som uten videre blir godkjent. Sikkerhetsutfordringene med dette, som strekker seg fra mekanisk svikt, uvær, tettpakket luftrom, terror, hacking og elektronisk krigføring, synes så overveldende at dette kan ikke bare godkjennes fordi kunstig intelligens i og for seg gjør dette teknisk oppnåelig.

Er det effektivt?

Et artig poeng Dokk Holm trekker frem er at CityAirbus kan lande på et område med størrelse av en håndballbane. En håndballbane måler 800 kvadratmeter. CityAirbus skal ta fire passasjerer og er dermed som en personbil. Normen for parkeringsplass for en personbil er 12,5 kvadratmeter. En landingsplass tilsvarer altså parkeringsplass for hele 64 biler. Da er vi inne på et av favorittargumentene til privatbilismens motstandere; arealbehov. Arealkravene alene vil dermed tilsi at flyvende droner neppe kan erstatte privatbilen i urbane strøk.

Med de strenge krav til mekaniske strukturer og alle teknologiske komponenter som må finnes i et luftfartøy, fremstår det som veldig optimistisk å tro at luftfartøy i form av autonome droner for persontransport skal bli så billige at de vil konkurrere med biler. Fly har vært produsert i over 100 år og helikoptre i 80 år, men er fortsatt svært kostbare. Om dronetransport av mennesker kan bli økonomisk konkurransedyktig er mer enn uklart.

Hvorfor utvikles CityAirbus?

Etter hva vi har diskutert over, fremstår det som underlig at Airbus i det hele tatt bruker ressurser på å utvikle dronen CityAirbus. Det fremstår som svært usannsynlig at det i Airbus-konsernets styrerom finnes reell tro på at CityAirbus i løpet av få år vil erstatte verdens store flåte av personbiler.

Derimot har Airbus en annen og for Airbus svært god økonomisk grunn til å fremme prosjektet CityAirbus. I den finansielle verden er bærekraft og ansvarlige investeringer en svært viktig trend alle store aktører i dag må forholde seg til. I denne sammenheng er det norske Petroleumsfondet en ledende aktør. Gjennom strenge krav til etiske standarder og krav til bærekraft har Petroleumsfondet satt en standard som andre i økende grad følger. Fondet skal selge seg ut av kullselskaper og ønsker seg også ut av oljeselskaper.

Airbus er den ene av verdens to store flyprodusenter. Luftfarten er blant de aller største bidragsyterne til økningen i globale klimagassutslipp. Dette bidrar Airbus til gjennom sin fly- og helikopterproduksjon. Dette er lite bærekraftig. For å rette på dette må Airbus vise at selskapet gjør noe for å fremme det grønne skiftet og fremstå som etisk og bærekraftig. Dette gir bedre score hos Petroleumsfondet og andre etiske forvaltere. Den økonomiske konsekvensen blir lettere tilgang til kapital og dermed verdiskaping for Airbus sine aksjonærer.

CityAirbus-prosjektet er som hånd i hanske i denne sammenhengen. Prosjektet fremstår som spektakulært og svært medievennlig. Prosjektet er derfor særdeles effektivt som del av konsernets omdømmebygging. For Airbus er derfor noen millioner Euro til utvikling av CityAirbus en svært god investering selv om dronen i seg selv skulle vise seg å bli fullstendig mislykket. Dette er kanskje kynisk, men slik er virkeligheten i internasjonal business.

Lite tillitsvekkende

Det er forunderlig at Erling Dokk Holm ikke ser hvilke motiver Airbus kan ha, men i stedet ukritisk gjengir skryt fra selskapets nettsider. Han fremstiller dette som om privatbilismens død allerede er opplest og vedtatt, og at autonome droner vil overta persontransport allerede om fem år.

I en aviskommentar kan det være noe uklart hvorvidt Dokk Holm uttaler seg som fagmann eller privatperson, selv om tittelen er med. I førstnevnte tilfelle må vi stille krav til at uttalelsene er basert på faglighet. Uansett fremstår hans synspunkter som svært ensidige og uten å diskutere problematiske sider i det hele tatt. Derfor fremstår ikke hans aviskommentar som godt faglig fundert. Erling Dokk Holm er statsviter, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania og sitter dessuten i Teknologirådets ekspertgruppe på autonom transport. Ut fra dette skulle vi forvente at Dokk Holm som fagmann hadde evne til en mer nyansert fremstilling for å si det forsiktig. Det holder ikke å ukritisk formidle informasjon fra en flyprodusent som åpenbart kan ha andre motiver.

Det kan hende Dokk Holm uttaler seg som privatperson. I så fall er det naturlig at hans tekst er påvirket av egne politiske sympatier. Erling Dokk Holm stod i 2015 på valglisten til Miljøpartiet de Grønne i Oslo. Det er trygt å si at MDGs fremste karakteristiske trekk er motstand mot privatbilismen. Dette vises klart av den krigen mot bilen som nå foregår i Oslo. Uansett er det problematisk å la seg styre av politiske sympatier når man uttaler seg på eget fagfelt. Lån av akademikerens autoritet til å fremme private politiske synspunkter er ikke tillitsvekkende.

Uansett med hvilket utgangspunkt Dokk Holm har uttalt seg, fremstår han som svært lite reflektert og nyansert i sin tro på snarlig overgang til dronetransport. Hans kommentar har fått lederen i Stortingets transportkomite, Helge Orten, til å reagere skarpt. Med god grunn. Dette er feberfantasi og virkelighetsfjernt vås. Slik er det selv om autonom transport i og for seg rent teknologisk kan bli mulig.