Uansett hvem som skal styre Norge de neste fire åra, har valgkampen gitt oss svar på spørsmål som har opptatt mange i Romsdal og i fylket for øvrig. Her er fem viktige avklaringer.

Hvis vi tar den tidligere speakeren Tip O’Neill i Representantenes hus i USA på ordet, om at «all politics is local», kan vi ta på oss de helt lokale brillene for å se hvilke avklaringer valgkampen har gitt på flere spørsmål som opptar folk i Romsdal:

1. Fellessjukehuset.

Dette er saka som har vært mest kontroversiell de siste 15 åra. Denne valgkampen ga svaret: Sjukehuset Nordmøre og Romsdal skal bygges, med felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal på Hjelset, samt et distriktsmedisinsk senter i Kristiansund.

Den 8. august kom statsminister Erna Solberg til tomta på Hjelset og bekreftet at regjeringa vil sette av penger til det nye fellessjukehuset.

«Vi inviterer Stortinget til å fatte vedtak om en økonomisk ramme. Vedtaket blir fattet i høst. Og innholdet i det nye sjukehuset skal være bedre enn i de gamle. Funksjonsdelingen er det helseforetaket som skal beslutte», sa Erna Solberg.

Seinere har Ap-leder Jonas Gahr Støre bekreftet fellessjukehuset. Ap vil også øke muligheten til lån fra 70 til 80 prosent av byggekostnaden.

Kostnaden for Sjukehuset Nordmøre og Romsdal er satt til 4,2 milliarder kroner i 2016-verdi. Det er Helse Midt-Norge som har søkt om lån fra staten på 3,5 milliarder kroner. Rivingen av de gamle bygningene starter i januar 2018. Byggestart for nysjukehuset før jul 2018, og innflytting vinteren 2022.

2. Heimevernet og Setnesmoen leir.

I valgkampen har det ene partiet etter det andre hatt delegasjoner til Åndalsnes for å forsikre velgerne om at partiet mener Norge skal ha et sterkt forsvar, og der Heimevernet blir viktig i framtida. Siste partiet som formidlet beskjeden fra den sentrale partiledelsen var Høyre. Høyre har forsvarsministeren, Ine Eriksen Søreide, og hun har vært vag fram til innspurten av valgkampen om hvilken skjebne Heimevernsdistrikt 11, Møre og Fjordane, skulle få. På oppløpssida i valgkampen sendte forsvarsministeren sin statssekretær Øystein Bø til Setnesmoen for å fortelle at HV11 skal bestå som eget heimevernsdistrikt. Det betyr at også Setnesmoen leir skal fortsette å være i aktiv drift.

3. Utbedring av Europaveg 136.

Regjeringen la i vår fram forslag til langtidsplan for samferdselssatsingen de neste 12 åra, og Stortinget vedtok den i juni. Det var politisk dragkamp rundt planen og investeringsnivået.

Nasjonal Transportplan innebærer at E136 gjennom Romsdal skal fornyes og utbedres for milliarder av kroner. Det skal også bygges krabbefelt opp Ørskogfjellet og en miljøtunnel gjennom Veblungsnes skal bygges. Valgkampen har bekreftet brei politisk enighet om å forbedre vegen som kalles Eksportvegen. Framdrifta av ferjefri E39 hefter det mye større usikkerhet ved.

4. Høgskolen i Molde.

Høgskolen skal, i likhet med de øvrige høgskolene, satses på. Det er brei politisk enighet om å tilføre høgskolen mer ressurser, blant annet med begrunnelsen at Høgskolen i Molde vil være driveren for å lage flere høgskoletilbud i Kristiansund.

5. Deponi for farlig avfall på Raudsand i Nesset.

I løpet av valgkampen har stemningen snudd – uten at vi helt tør å sette to streker under svaret. Mens flere av stortingspolitikerne var positive til at det skal etableres et nasjonalt deponi for farlig avfall i fjellhaller på Raudsand, sier nå de aller fleste nei til deponi på Raudsand, uavhengig av at utredningen om konsekvenser av deponiet ikke er lagt fram ennå. I dag er det massivt politisk nei til planene om deponi.

De fem sakene jeg har nevnt, har preget mye av debatten lokalt i Romsdal, men også i resten av fylket gjennom valgkampen.

Og så litt usikkerhet

Har ikke valgkampen skapt mer usikkerhet? Jo, helt på tampen av valgkampen kom meldingen om at politiets lønns- og regnskapssentral i Kristiansund visst nok ikke skal ha alle funksjonene den var tiltenkt. Hva betyr det? Antall stillinger skal stå fast, men innholdet er uavklart. Den typen uklarhet dekker bordet for nye dragkamper mellom nord og midt og sør i Møre og Romsdal. Det skal mer enn én valgkamp til for å legge fogderistriden død.