Modellen slik den skal fungere i Molde kommune, er at det i tillegg av kommunestyre og formannskap, eldreråd, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og ungdomsråd, er etablert tre hovedutvalg. Et hovedutvalg for helse og omsorg, et hovedutvalg for oppvekst, kultur og velferd og et hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø. Enkelt forklart så fungerer modellen på den måten at kommunestyret vedtar planer og de økonomiske rammer for hovedutvalgene, som så har ansvaret for å gjennomføre.

Så langt i den nye kommunens liv, er virkeligheten spesielt innen kjerneområdene helse, omsorg, oppvekst, kultur og velferd, at den tildelte økonomiske ramme ikke strekker til. Eksempel på misforhold mellom kommunestyrets vedtak om ideelle målsettinger og tildelt økonomi, er blant annet kommunestyrets vedtak om en dekningsgrad av heldøgns omsorgsplasser på 16% av antall innbyggere over 80 år i Molde kommune. Med kunnskap om at antall innbyggere over 80 år vil øke fra 1.673 i 2022 til 3.157 i 2037, betyr vedtaket at  kommunen frem til 2037, må øke antall heldøgns omsorgsplasser med 237 og ikke nok med det, de 237 plassene skal bemannes med kvalifisert arbeidskraft.

Dekningsgrad og behov for kvalifisert arbeidskraft, skulle etter min mening vært prioritert sterkere noe jeg har kommentert både gjennom innlegg i kommunestyret, i media og som spørsmål til ordføreren. Når så det er sagt, er vedtaket likevel bra. Det viser med virkelighetens klare ord, at kommunestyret er kjent med de store utfordringer kommunen har, og at tiden for reaksjon er i ferd med å renne ut. Når så denne viktige kunnskapen om behovet er på plass, så skal en ikke være forbauset over at vedtak om å legge ned heldøgns omsorgsplasser blir vanskelig å skjønne for folk flest.

Vedtaket om dekningsgrad krever at politikerne er villige til å følge opp med penger og at det er politisk vilje til å prioritere helse- og omsorgssektoren i budsjettene de nærmeste årene. Første anledning til å sette saken i diskusjon, er under de tverrsektorielle budsjettsamtalene 8. mai og så må saken til kommunestyret. Vi har det travelt med å finne løsninger. Køene av mennesker som enten er plassert på korttidsplass mens de venter på innvilget langtidsplass, eller i en uverdig situasjon som utskrivningsklare på sykehus eller i hjemmene, er økende. I og med at det snart er valg, vil jeg som en bisetning, ikke unnlate å reise spørsmål om framdrift i politiske posisjonens store omsorgsløft på Kleive og Skåla. Er saken lagt bort?

Et annet eksempel på misforhold mellom kommunestyrets gode målsetting og den økonomiske virkelighet, er vedtak om full barnehagedekning. En kommune som ønsker å være attraktiv både for tilflytting og utvikling i hele kommunen, må bestrebe seg på å legge til rette for et bedre samsvar mellom det kommunen ønsker i sine planer og de økonomiske virkemidler som blir stilt til rådighet for de som skal gjennomføre. Det må i alle fall ikke være slik at hovedutvalgene kommer i den situasjon at de overlater til administrasjon å  avgjøre skjebnen for de vedtak som er fattet i kommunens høyeste organ  kommunestyret. Arbeidsmåten må vel være at hvis ikke hovedutvalget har nok penger til å gjennomføre det som kommunestyret vedtar, så må hovedutvalget gå til kommunestyret med klar melding om at de økonomiske rammene de har fått, ikke holder.

Molde kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon og verre kan det lett bli. Med en gjeldsbelastning på hele 5,0 mrd. og en rente som er økende, er utfordringene for Molde kommune svært store. Å levere de lovpålagte tjenester til innbyggerne i hele vår langstrakte kommune i en så god stand både på kvalitet og kvantitet som lovgivningen krever, blir tøft. Plikten til å levere er ufravikelig. Når så Molde kommune også ønsker å fremstå med godt tilrettelagte muligheter for både næringsutvikling og tilflytting i hele vår kommune som det så fint ble utropt i forb. med etableringen av den nye kommunen, blir det ikke nok med «steinsnuing». En ting som synes ganske klart er at alt som er kjekt å ha må vente en tid fremover.

Selv om økonomien er trang, må kommunens lovpålagte plikter overfor innbyggerne, prioriteres. Innbyggernes lovfestede rettigheter fra vugge til grav må leveres og slik jeg kjenner lovgivningen, er det ingen ting som sier at hvis du bor i utkanten av kommunen, så kan de lovfestede rettighetene reduseres eller fjernes.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal