Jeg har en hypotese om at bildet over viser at regionen vår har et ganske komplekst strukturelt problem. Menneskene på bildet er ikke tilfeldig valgt. De er kompetente på sine områder og ledende i sine posisjoner. Det er det ingen i tvil om. De er representanter fra Molde Næringsforum, IKuben, ProtoMore, ordfører, representanter fra politikken, representanter fra fylkeskommunen, fra Kristiansund og Ålesund kommune.

De som har disse rollene er menn. Godt voksne menn. Yngre, minoriteter og kvinner glimrer med sitt fravær på bildet. Og på generell basis gjør de det også i ledende roller i Møre og Romsdal. Mer her enn i andre regioner. Dessverre.

Statistikken viser at Møre og Romsdal sliter med å få befolkningsvekst, og spesielt da blant yngre, kvinner og minoriteter. Hvorfor? De blir kanskje ikke valgt? Vi kjenner det fra skoletiden. Ingen liker å bli valgt bort. Når man ikke blir valgt, mister man selvtillit og går et annet sted. De møter kanskje for mye motstand? Hvem liker egentlig motstand? Det beste er vel å være i flytsonen. Den er komfortabel. Men i komfortsonen vokser det lite nytt. Ikke er det spesielt utfordrende heller.

Jeg jobber i Oslo, og bor i Molde. En perfekt kombinasjon, sier mange. Det beste fra to verdener. Men må det være slik? Der nede treffer jeg Aslan fra Syria som etter to år i Molde gav opp. Han kom seg ikke inn til  intervju i Molde, tross to mastergrader og masse relevant erfaring. Til slutt fikk han seg jobb på en bensinstasjon på Aukra. Men naturligvis ønsket han seg utfordringer. Nå jobber han som seniorkonsulent for et globalt konsulentselskap. I Oslo.

Jeg møter Oda, som trolig ikke vil hjem etter ferdigstillelse av mastergrad innen teknologi og forretningsutvikling. Hun har lederambisjoner og ser hvor vanskelig det er for yngre kvinner å få innpass. «Jeg kommer når regionen er mer klar for den yngre garde og den kompetansen vi har med oss».

Og jeg funderer selv også - hvorfor er det lettere for yngre, minoriteter eller kvinner å komme seg inn i ledende roller i Oslo enn i Molde? Er disse menneskene for lite kompetent eller er det regionen som er for tradisjonell og gammeldags? De blir jo valgt i Oslo.

Vi er en region med mye industri. Typisk mannsdominerte yrker. Gjennom årtier har godt voksne menn valgt de som kommer etter. Det har kanskje fått «satt seg i veggene». Forskning viser at vi liker å velge folk som ligner oss selv, ergo så ender vi opp med nye ledd som er lik de forrige.

I tillegg har vi en region med stor grad av offentlige stillinger, typisk kvinnedominerte roller. Mye helse og omsorgsroller. Deltidsstillinger. Det har også fått «satt seg i veggene». Mange kvinner har kanskje ikke vært tøffe nok til å velge de utfordrende rollene, ikke hatt nok troa på seg selv, ikke vært villige til å stå i vanskelige situasjoner. Valgt det behagelige. Og i tillegg - hvem orker å være administrerende direktør både på hjemmebane og på jobb?

Så det handler mye om å rette seg opp i ryggen, ha tro på seg selv, søke en jobb du ikke er kvalifisert for. Aldri miste troa på at din kompetanse er verdifull og nødvendig for at regionen vår skal være attraktiv og at du - ung, minoritet, eller kvinne - kan være med å bidra til vekst. Og ta lederroller. Så må kommunen, fylkeskommunen og næringslivet begynne å tenke mer helhet, og mindre prestisje og posisjon. Kan noen avse sin personlige rolle i dette, for å skape mer balanse og tverrfaglighet? Det gir mer troverdighet, tillit og styrke til ei gruppe.

Skjevheten i regionen har sannsynligvis fått utvikle seg gjennom generasjoner. Skjevheten har etterhvert blitt til våre «verdier». Det vil sannsynligvis ta nye generasjoner å skape et mer balansert samfunn med de riktige verdiene. Regionen bør etterstrebe mangfold når de bygger sine kompetansebedrifter. Forskning viser at team og organisasjoner som tenker mangfoldighet og kompetanse på tvers er mer lønnsomme, mer attraktive og har mer fornøyde ansatte. Bør vi ikke da være mer bevisst på hva slags kompetanse vi behøver når vi skal bygge næringer og smarte byer for fremtiden i Møre og Romsdal?

Bevissthet om valgene vi gjør. Bevissthet på grepene vi tar. Sammen og aktivt jobbe for balanse. Dette blir nøkkelen. Og ha mot. Mot til å velge en annen profil enn tenkt, mot til stå stødig i en storm, mot til å holde ut og aldri gi opp håpet om å komme på det intervjuet eller få den lederrollen. Og så håper vi at kommunens ordfører, kommunedirektøren og fylkeskommunen går foran og tar gode valg. At de har mot til å velge utradisjonelt, mot til å velge på tvers av befolkningen og mot til å ta ansvar for å velge folket sitt, når de utvikler byen for fremtiden.

Jeg tror vi som innbyggere må spørre oss selv - Ønsker vi at denne ganske homogene gruppen av middelaldrende menn + kommunedirektøren skal representere oss, forme Molde og lede et stort fremtidsprosjekt i byen vår? Jeg kjenner på skepsis. Hva med dere?

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal