Elgjakta som eksempel.

I perioden 2003 – 20016 har jeg gjort det som trolig er de mest omfattende undersøkelsene om årsakene til skadeskudd på hjortevilt i Norge/Europa. De omfatter ca 13.000 skudd på hjortevilt, og mer enn 1000 ettersøk. Som en del av dette har jeg gått gjennom den forskningen i Norge og utlandet som har vært tilgjengelig om skadeskyting på hjortevilt. I undersøkelsen kan en se hva som skjer med det enkelte dyr fra det blir skutt på til det eventuelt er igjen på skogen med skade.

I svarene til meg blir det oppgitt tall på dyr som løper videre etter skuddet, tall på ettersøk og antall førsteskudd som er ikkedødelige. Bare en mindre del av disse tallene er skadeskudd. Og en vesentlig mindre del av de skadeskutte dyra er igjen etter at jegerne avslutter jakta.

I siste svar gjengir Steinar en del tall hentet fra Økokrim. De har hentet tallene fra mine undersøkelser. Steinar henter ut noen tall, summerer og deler og ender med tall som hverken står i rapporten eller stemmer med antallet skadeskudd. Han hadde spart både leserne og seg selv for mye forvirring om han hadde lest hele rapporten selv. Du finner den her: www.jegeropplæring.no Delene i en rapport henger sammen som brikker i et puslespill. Ved å lese hele skjønner du sammenhengene.

Steiner viser til at rapporten har metodiske svakheter. Jeg underviser i forskningsmetode og vet at all forskning har metodiske innvendinger. I rapporten er usikkerhet ved innsamling og bearbeiding av data diskutert. De metodiske svakhetene har liten betydning for rapportens hovedkonklusjoner.

Her følger en enkelt forklaring på framgangsmåte om du vil beregne hvor mange elger som er igjen på skogen med skade etter jakta:

Du begynner med 7546 elger.

Ca 90 % dør av det første skuddet. 5.4 % er skadeskutt og 4.1 % ble ikke truffet (bomskudd). Alt fra avskutte hår til store kvestelser regnes som skadeskudd,

Noen av de skadeskutte elgene dør av et raskt oppfølgingsskudd. De lider ikke lengre og må trekkes fra.

Når jegeren er i tvil om en elg er truffet, gjøres lovbestemt ettersøk. Totalt ble 519 elger ettersøkt.  De aller fleste blir funnet døde, eller de blir avlivet.

Da ser regnestykket slik ut når vi prøver å følge den enkelte elg gjennom spørreundersøkelsen:

  • Elger i undersøkelsen 7546

  • Elger funnet død, eller avlivet 7111

  • Funnet og friskmeldt etter søk  81

  • Vurdert til å være helbom av jegerne, ikke ettersøkt 170

  • Uavklart: 184 (2.4%). Kan være både bomskudd og skadeskudd.

Elgene vi ikke kjenner skjebnen til kan 1) ha omkommet av skuddskader eller 2) kan være uskadet eller 3) kan leve videre med skader. De som lever videre, kan bli frisk av skadene etter en tid eller de kan ha varige smerter. Går en nærmere inn i tallene ser en at trolig mindre enn 1 % av elgene lever videre med skade.

På andre hjorteviltarter er andelen skadeskudd lavere enn på elgjakt.

Et forsøk på oppsummering etter tre runder.

Budstikkas lesere er druknet i tall og definisjoner. Jeg vil spare dere for mere. Derfor er dette mitt siste innlegg i denne runden. Spesielt interesserte kan gjerne sende meg en epost, så tar vi diskusjonene der.

Ingen ting av det jeg har lest så langt har dokumentert en stor økning i skadeskyting de siste 30 åra, eller at store mengder hjortevilt lever videre med skader etter avsluttet jakt.

Dyrevelferd er viktig. Derfor har jeg og mange andre jegere brukt mye fritid og arbeidstid de siste 20 åra for å redusere skadeskyting. Synes vi skulle ha fått litt skryt for dette fra andre som er opptatt av dyrs lidelser. I denne runden ble motivene mine og resultatet av innsatsen for det meste mistrodd.

Tore Andestad

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal