Når blåhvalen ble totalfredet i 1966 hadde omtrent 400.000 blåhval blitt fanget fra 1900 og mange nordmenn hadde jobbet i næringen, mens noen få hadde blitt skikkelig rike. Kun mellom 1000-3000 blåhval overlevde når fangsten opphørte. Bestefar fikk MS og måtte mønstre av tidlig i karrieren. Mennesket utryddet nesten det største dyret som noen gang har levd. Historien bør ha lært oss å respektere havet og være føre var. Rødt gikk i helgens landsmøte inn for å beholde sitt nei til havvind.

Vi skal ikke lenger tilbake enn fjorårets oktober da det kom fram at det planlegges å bygge havvindturbiner for utplassering utenfor kysten av Møre & Romsdal. Det utredes generelt hvilke havområder, kystnære og til havs som ønskes utbygd. Planene er blitt presentert av Statnett og NVE. NVE går tydelig ut med at ...» hele kysten ville bli kartlagt for mulige lokaliseringer. ...» Det betyr at det som kalles havvind faktisk befinner seg like utenfor fjæresteinene i dette fylket, slik at uttrykket havvind er sterkt misvisende, - ettersom flytende havvind også kan bli en katastrofe for det marine økosystemet.

Kampen mot plastforsøplinga har blitt et viktig samfunnsproblem, ikke minst for fiskerinæringa. Nylig har Handelens Miljøfond, Standard Norge og Norges Fiskarlag samarbeidet om en ny standard for avfallsreduksjon og -håndtering på fiskefartøy. Et annet maritimt forsøplingsområde som sårt trenger oppmerksomhet, er spredning av giftige kjemikalier gjennom mikroplasterosjon fra havvindturbiner.

Det kommer stadig mer informasjon om hva utslipp av giftige kjemikalier som PFAS og Bisfenol A fra vindturbiner påfører naturen både på land og i havrommet. Coating, som blir brukt til å dekke hele turbinvinen, er vanligvis laget av epoksyplast. Epoksyplast inneholder ca. 33 prosent Bisfenol A. Også slitebelegget (Leading Edge Protection), som blir lagt på eggen av turbinvingene og som er den delen av vingen som møter vinden, er laget av epoksy. Mest vanlig er Polyuretan (PUR). Fra forskningshold og fra bransjen selv, erkjennes det at turbinvingenes slitebelegg er laget med Polyuretan og inneholder PFAS (forkortelsen for per- og poly-fluor-alkyl-stoffer som er en stor gruppe fluorholdige stoffer de alle er tungt nedbrytbare i miljøet og også i mennesker).

Utslippsomfang av giftig og farlig nanoplast som skyldes slitasje fra vær og vind, har vi ikke entydige tall på. Sannsynligvis snakker vi for Norges del om 50 – 100 kilo per turbin per år langs kysten vår. Det er planlagt totalt 300 000 vindturbiner bare i EU! Med et konservativt anslag der disse turbinene slipper ut 50 kilo mikro- og nanoplast i snitt per år blir, det 15 millioner kilo ekstra plastforurensing i et hav som allerede sliter pga. all plasten og annen giftig forurensing.

Utover giftig mikroplasterosjon, vil forurensing også kunne komme fra framtidige havturbinhavarier. Hyppigheten av havarier i et værhardt Nordsjøen, er vanskelig å forutse og det finnes så langt ikke kalkyler på omfanget. Derimot vet vi at en vinge på en stor hav-vindturbin veier 65-70 tonn og at den er bortimot 100 % glassfiberarmert epoksy. En turbinvinge på 67 meter med glassfibertykkelse på om lag 8-10 mm vil etter slitasjeperiode inneholde 5 til 6 mm plast.  Det gjenstår å få fasiten på hvor mye giftig epoksyplast som vil havne i havet ved et vindturbinhavari.

Plast blir ikke borte, den akkumulerer seg, før den går inn i næringskjeda.

Når epoksy kommer inn i mage- og tarmsystem til levende organismer, vil disse organismene bli eksponert for giftige Bisfenol A, som det er finnes 33 % av i epoksyplast. PFAS (Særlig PFOS) er det minst nedbrytbare og blant de mest giftige stoffene noensinne produsert (dioksiner er biprodukter som er mer giftige).

Når plastavfallet først havner i havet, er det nesten umulig å rydde opp. Det brytes jevnt ned og konsentrasjonen av mikro- og nanoplast øker. 88 prosent av marine arter som er studert er negativt påvirket av plast:

«– Plast og andre industriproduserte kjemikalier hører ikke hjemme i det naturlige økosystemet. Det er klart at miljøet ikke kan håndtere de store mengdene som blir sluppet ut», sier Richardson, professor ved Københavns Universitets Center for Makroøkologi, Evolution og Klima.

Det vil være avgjørende viktig for havets levedyktighet i framtida at føre var-prinsippet praktiseres og at det tas stilling til fordel for de maritime økologiske systemene. Det må dokumenteres at avfall fra slitasjestoffene på vindturbinene ikke truer organismene og naturen i havrommet og på land!

Rødt sier tydeligere enn noen gang nei til vindkraftutbygging på land, i fjæra og til havs.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal