Hvert år tar vi store jafs av dyrkajorda her i fylket. En del av forklaringen er at det trengs areal til næringsvirksomhet, for eksempel når etablerte bedrifter har behov for å utvide. Andre forklaringer er at det trengs plass til å bygge boliger. Den tredje forklaringen er at det bygges nye veger eller andre samferdselsanlegg. Som regel er det samfunnets behov for å bruke areal til andre formål enn landbruk som legger press på dyrkamark og dyrkbar mark.

I Møre og Romsdal er politikerne i fylket opptatt av å verne om dyrkajord og dyrkbar jord.  Her i fylket er det Molde som de siste åra har tatt mest dyrka areal til andre formål. For fem år siden satte fylkespolitikerne et mål at det hvert år ikke skal tas mer enn 200 dekar dyrka jord til andre formål.  Det tilsvarer dyrkajorda til ett stort gårdsbruk her i fylket.  Fasiten viser at Møre og Romsdal har klart å holde seg innafor kravet, både i 2019 og i 2020 var arealet som ble omdisponert, lavere enn 200 dekar.  Strategien om jordvernet nytter.

Når ny veg skal bygges, er det nesten ikke til å unngå at det ryker dyrkbare jordarealer. Det ferskeste eksempelet er i Gjemnes, der Statens vegvesen har fått i oppdrag å bygge ny E39 mellom Astad og Bjerkeset. Langs denne strekningen på 5,6 kilometer kommer flere gårdsbruk til å bli berørt, i den forstand at de må avstå dyrkajord og beitejord for å gi plass til nyvegen. I følge gårdbrukere i området, er opptil 90 prosent av arealet nyvegen trenger, i dag dyrkajord eller beiteareal. I en kommune som Gjemnes, der landbruket er den dominerende næringa, er en slik omdisponering av dyrkajord et svært inngrep. Når Statens vegvesen skal bygge veg, må planleggerne strekke seg til det ytterste for å finne løsninger for å unngå å ta mer dyrkamark enn høyst nødvendig.

 Matjorda er ikke forbruksvare som for eksempel pizza. Vi registrerer at mange har sett hvilken ressurs matjorda er. Forsvinner matjord ut av drift, forsvinner også muligheten for å dyrke mat eller fôr til dyr.  Statens vegvesen fortjener ros for at de ved nye veganlegg er opptatt av å ta vare på matjorda, flytte den til andre steder og lage erstatningsareal der det er mulig. Vi håper en slik tenking kan smitte over til andre prosjekt der dyrkajord blir omdisponert. Det bør bli et krav ved enhver anbudsutlysning at utbyggeren må ha en plan for hva som skal skje med matjorda. Kommunene som skal godkjenner reguleringsplaner, må også stille krav til at matjord ikke går til spille.

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal