8. mars benytter jeg anledningen til å hedre en kvinne som i sin tid valgte svært utradisjonelt. Født inn i en rik engelsk familie, til å giftes, få barn og arrangere selskaper. Florence Nightingale valgte bort dette, mot familiens og samtidens sterke vilje. Av det vi kjenner til hadde Florence allerede fra ung alder et eksepsjonelt intellekt.

Hun var sterk i språk og leste latin, gresk, tysk og fransk. Hun lærte matematikk, og ga privattimer til mannlige slektninger. I det viktorianske England kunne jenter fra overklassen ta utdannelse, men de kunne ikke bruke den til noe. Florence ønsket muligheten til å ‘skape et sant og rikt liv’, gjennom å ta en utdannelse og få et yrke hvor hun kunne påvirke og endre samfunnet. Hun opplevde å bli kallet til sykepleie, og så det som sin livsoppgave – muligheten til å være nyttig og å endre samfunnet. At en overklassefrøken skulle bli pleier var på denne tiden helt utenkelig. Men standhaftige Florence reiste omsider til Kaiserwerth, den diakonale utdanningsinstitusjonen for å bli sykepleier. På denne tiden var ikke sykepleie et yrke i England.

Florence leste om reformasjoner og samfunn, studerte statistikk og hadde helt tydelige tanker om hvordan samfunnet måtte endres for å ivareta de fattige, arbeiderklassen og kvinnene på en helt annen måte. På sin tid var Florence den best utdannede, om ikke den eneste, sykepleieren i Storbritannia.

Florence var innovativ, systematisk og en organisator av rang. Hun var både framsynt og en ‘force of nature’. Lite viser dette bedre enn hennes innsats for England under Krim-krigen.

Under Krigen på Krim fra 1853 til 1856 døde totalt rundt 500.000 soldater på begge sider. De fleste døde ikke i trefninger, men av andre årsaker. De fleste tapene kom som følge av sult, kulde, dårlig behandling av sår eller epidemier. De dårlige sanitære forholdene førte til at mange døde av kolera, dysenteri og ‘krimsyke’, en form for influensa. Florence hadde særlig interesse for statistikk og førte sirlige statistikker over resultatene om utbedringer hun hadde på feltsykehuset. Disse brukte hun siden for å forbedre den militære saniteten, og som grunnlag for sine teorier om sykepleie.

Tilbake i England var Nightingale en betydelig kraft i reformasjon av hele det britisk helsevesen og er i ettertiden anerkjent som en av de viktigste helsereformatorene i den moderne tid.

Erfaringene Florence gjorde under sin innsats i Krim-krigen påvirket utviklingen av det vi i dag kjenner som moderne sykepleie. Hun intet mindre enn revolusjonerte den moderne sykepleien. Det er også derfor hun regnes som den moderne sykepleiens ‘mor’. I London ble den aller første sekulære sykepleierskolen etablert i hennes navn i 1860, en skole som utdannet sykepleiere fra hele Europa.

Dagens situasjon i Europa med Russlands invasjon av Ukraina leder mine tanker til Florence. Hva ville hun gjort i dagens situasjon?

En ting er jeg trygg på, hun ville oppfordret oss til å bidra med det vi kan.

Derfor er min appell på kvinnedagen 2022 denne: gi støtte til de humanitære organisasjoner som driver nødhjelp til befolkningen i Ukraina.

Gratulerer med kvinnedagen!

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal