Ingressen til leserinnlegget henviser til en artikkel i Romsdals Budstikke 1.9.2022, hvor journalist Myklebust refererer til Agenda Kaupangs analyse av grunnskolen i Hustadvika:

«det som trekker ned resultatet for «Hustadvika er elever med lave resultater på nasjonale prøver, lærere med lav utdanning…….»

Analysen fra Agenda Kaupang refererer til kommunebarometeret 2021 hvor Hustadvika lå på plass nummer 263 når det gjelder kostnadseffekt og kvalitet i skolen. Norge har per i dag 356 kommuner. I 2022 er Hustadvika nummer 204 totalt sett, men nummer 261 på skoleområdet og nummer 339 på barnehageområdet på kommunebarometeret. Det er med andre ord drift og kvalitet på skole- og barnehageområdet som trekker ned resultatet for Hustadvika kommune.

Skolene i Hustadvika har gode utviklingsprosjekter på gang, og de er i større grad enn før samordnet når det gjelder satsninger og kvalitetsutvikling. Som eksempler nevner vi språkplanen, oppfølgingsordningen, læringsmiljøprosjektet, etablerte ressursteam, programmering samt systematisk og godt arbeid med implementering av nye læreplaner. Når det gjelder oppfølgingsordningen er det et utviklingsprosjekt vi har valgt å takke ja til å delta i. Og statsforvalteren tok oss med fordi vi ønsket å delta, ikke fordi vi er dårlige. Vi er heldige som får denne muligheten til forbedringsarbeidet vi er forpliktet til å drive med kontinuerlig. Og dette er arbeid vi er i prosess med nå. Det jobbes godt ute på skolene, og vi håper at vi kan bli ENDA bedre på sikt. Vi må alltid ha fokus på å bli bedre – fordi det er til det beste for alle elevene i Hustadvika.

Vi forholder oss til de indikatorene vi blir målt på. Det er vanlig at kommuner sammenliknes på bakgrunn på KOSTRA, GSI, elevundersøkelsen og nasjonale prøver. Dette er de verktøyene vi har for å belyse kommunens egen utvikling, og å kunne sammenligne oss med andre kommuner, både på fylkesnivå og nasjonalt. Det viktigste for Hustadvikaskolen er uansett ikke å være best i klassen på nasjonale prøver, men å hele tiden justere opplæringen etter de resultatene vi får på prøvene. Hvert år utarbeider også kommunen en tilstandsrapport/kvalitetsmelding som har visse krav som skal rapporteres til skoleeier. Dette er resultat på nasjonale prøver, antall elever og lærerårsverk, antall kvalifiserte lærere, elevundersøkelsen med spørsmål om trivsel og mobbing med mer, grunnskolepoeng og standpunktkarakterer. I tillegg inneholder kvalitetsmeldingen informasjon om skolene som har betydning for området, og meldingen sendes ut på høring hvert år.

Fundert i skolens læreplan, som framhever at elevene skal lære om demokrati og medborgerskap viser jeg til at Norge er et demokratisk samfunn. Vårt demokrati har 3 statsmakter. I tillegg kommer pressen, som av og til henvises til som den fjerde statsmakt. Det er fordi pressen har en fri rolle. Pressens frie rolle innebærer at journalister kan stille hvilke spørsmål de vil, til hvem de vil.  Rent praktisk betyr det at når jeg som kommunalsjef får spørsmål fra en journalist er det journalisten som bestemmer spørsmålene. Det er jeg som bestemmer hva jeg svarer. Til slutt er det journalisten som bestemmer hva som kommer på trykk, av det jeg har svart. I et demokrati er ikke journalister «mikrofonstativ» for mennesker med makt. Som kommunalsjef med ansvar for skoler, elever og ansatte svarte jeg på det jeg ble spurt om.

I andre sammenhenger har jeg omtalt det positive utviklingsarbeidet som pågår i skolene. Jeg viser for eksempel til min korte innledning på felles fagdag 16.8.2022, i Eidehallen, hvor de aller fleste av kommunens 185 lærere deltok. Selv om det positive utviklingsarbeidet ikke ble nevnt i forbindelse med spørsmål fra journalist Myklebust, betyr ikke det at kommunalsjefen ikke ser alt det gode som skjer i skolene i Hustadvika. Det skjer mye bra og det holdes høy kvalitet på mye av det vi jobber med i skolene. Men vi må uansett se etter utviklingspotensialet, og tilpasse kursen etter dette. Det er en naturlig del av å drive skoleutvikling, og vil komme alle elever til gode.

Det er et mål å rekruttere og å beholde kvalifiserte lærere i Hustadvikaskolen, og vi er særlig fornøyd med at andelen lærere uten godkjent utdanning er redusert fra forrige skoleår og til inneværende skoleår – ut fra de beregningene vi har per i dag, før GSI-registreringen i oktober. Jeg vil også nevne at vi inneværende skoleår har godkjent 26 lærere som har ønsket videreutdanning. Vi har også åpnet opp for at tilsatte i Hustadvikaskolen kan søke skoleeier om å fullføre allerede påbegynt lærerutdanning, eller å ta lærerutdanning med støtte fra Udir. Fra og med forrige skoleår utviklet vi også systematikk i veiledning av nyutdannede og nytilsatte lærere, i godt samarbeid med kvalifiserte og engasjerte mentorer i Hustadvikaskolen.

For framtiden er rekruttering en utfordring for alle kommunene, og Hustadvika ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver for alle sine lærere og ansatte i skolen. Vi ønsker å beholde de lærerne vi har og vi verdsetter den innsatsen og omstillingsviljen våre lærere har vist. Både under tiden med covid, men også i en normal skolehverdag. Lærerne, rektorene og de øvrige ansatte i Hustadvikaskolen gjør en fantastisk jobb hver eneste dag.

Både lærere, rektorer og øvrige ansatte lever opp til kommunens verdier IDAR. Det er fordi dere viser dere Imøtekommende, Dyktige, Ansvarlige og Respektfulle når dere stadig tar på dere nye utviklingsoppgaver, i tillegg til at dere hver dag ser elevene og dere evner å ivareta den enkelte elev. I tillegg vet jeg hvor viktig det er for dere å hegne om læringsmiljøet som alle elevene hører til i, på skolene og i klassene sine.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal