Moldejazz leverte igjen. Etter to rolige år var det igjen klart for en fullskala festival. Inntrykkene etter festivaluka er mange, og sterke. Det viktigste er at festivalen igjen leverer på et høyt kunstnerisk nivå. Samtidig klarer Moldejazz å ta vare på veldig mye av sin historie og identitet. Noe som understrekes når langvegsfarende beskriver atmosfæren som «noe helt spesielt». Det blir feil å se på slike utsagn som høflighetsfraser. Moldejazz er noe spesielt. Det er en festival i internasjonal toppklasse.
Festivalbransjen har endret seg mange ganger siden gründerne fikk på plass den første utgaven av Molde Internasjonale Jazzfestival for 61 år siden. Årets festival, den 62. i rekken, må ha vært krevende å arrangere. Etterdønningene etter pandemien sitter fortsatt i mange. I tillegg til flytrøbbel og økt kostnadsnivå. Moldejazz har en liten organisasjon. Måten de har landet disse utfordringene på er imponerende. Organisasjonen setter seg høye mål, og det legges ned en stor innsats for å nå disse.
Været er det lite man får gjort med. Moldejazz har erfaring på dette området, og er forberedt på å håndtere ulike varianter av den nordvestlandske sommeren. Man kommer likevel ikke bort fra at været spiller inn på besøkstall. På forhånd ble det varslet at årets festival vil gå med et underskudd. Opptellingen som skal gjøres de kommende ukene vil gi en indikasjon på hvordan dette gikk økonomisk. Det vil uansett være litt urettferdig å se på årets festival isolert. Grunnlaget for årets festival er skapt gjennom flere år.
Etter flere år med pandemi var det riktig å investere i årets festival. Dette er en investering i Moldejazz sin framtid. Mangfoldet av scener og arenaer er med på å gjøre Moldejazz unik. Dette er fortsatt en festival hvor publikummere og utøvere møtes. Samtidig er det en folkefest for hele regionen. Etter noen rolige år tok det kanskje litt tid før folk fant frem til den vante festivalstemningen. Moldejazz og deres støttespillere skal ha stor takk for at de våger å satse. Takk for en flott festival.