Ikke en gang, i løpet av de siste snart fire årene, har våre uttalelser blitt kommentert i den politiske debatten.  Rådet har i sin siste årsrapport konkludert med at rådets arbeid gjennom 2022 har vært uten betydning for de vi skal representere i kommunens politiske beslutningsprosesser.

Han er rask Moldeordføreren. Svaret kom allerede dagen etter. Han var enig i dette. «Jeg tror alle parter opplever at rådet ikke har fungert på en god nok måte» stod det i svaret. Slik jeg forstår han var dette fordi rådet ikke hadde en god ståstedsanalyse og manglet virkelighetsforståelse. Jeg skal ikke snakke for rådet, men for egen del må jeg bekrefte at jeg ikke deler ordførerens virkelighetsforståelse. Slik ser jeg det:

Det er ikke greit med et kommunestyre som vedtar å kutte i tjenester til moldensere med nedsatt funksjonsevne basert på en konsulentrapport utarbeidet uten å bry seg med tjenestemottakernes lovfestede rettigheter. Spesielt ikke når kommunestyret ble gjort oppmerksom på lovbruddet før vedtaket. Det synspunktet delte jeg i alle fall med fylkesmannen (nå statsforvalteren) som gav alle som klagde på kuttene medhold. Ordføreren må ha hatt en annen oppfatning.

Det er ikke greit å vedta rammebudsjetter for enheter innenfor sektor for helse og omsorg uten å forstå hvilke konsekvenser vedtakene har. Dette har blitt etablert praksis gjennom denne kommunestyreperioden. Rammebudsjetter for sektorer som skal gi lovpålagte tjenester er en merkelig ordning. Egnet til å gi kommunestyret handlefrihet til å gjøre det kommunestyret prioriterer, og like egnet til å gi hovedutvalgene umulige oppgaver. Det har resultert i underbudsjettering for kommunens tjenesteproduksjon gjennom hele denne perioden. Og et stigende «merforbruk». Jeg bruker heller budsjettsprekk, jeg mener det er mer dekkende. For sektor for Helse- og omsorgstjenester har underbudsjettering vært praktisert i flere 10-år.

Det er ikke greit med hovedutvalg som, basert på slike budsjettvedtak, stiller krav om at enhetene skal holde seg innenfor budsjettrammene. Politikerne har nok lov til å kreve det, men ledelsen for enhetene har oftest ikke lovlig mulighet til å innfri forventningene.  Det har hele perioden vært budsjettvedtak i blinde. Det har ført til en lang rekke merkelige og uforståelige vedtak, krav og synspunkter fra kommunens politikere:

Bo- og habiliteringstjenester ble gjennom det siste budsjettet pålagt å ta 80% av kuttet når rammene for 2023, av kommunestyret, settes 100 millioner lavere enn forbruket i 2022. Der kommunedirektøren forstår minst foreslås det å kutte mest. Og det hadde hovedutvalg for helse- og omsorg ingen innvendinger til. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne kom med sine kommentarer til denne prioriteringen, men uten at det ble tatt hensyn til. Manglende virkeligforståelse i rådet var vel begrunnelsen for å ignorere rådets råd?

Enhetslederne er pålagt å holde budsjettene sier lederen for hovedutvalg for helse og omsorg uten forbehold. Et annet medlem av hovedutvalget uttrykte det på en annen måte: «Det er mange som har vedtak. Når det ikke finnes penger så kan ikke alle få de tjenestene de har vedtak på». Og han fortsatte med at «de med Alzheimer må prioriteres for de har jo ikke skyld i den situasjonen de har havnet i». Til forskjell fra? Min virkelighetsforståelse er en annen. Rett til tjenester fastsettes av Stortinget, ikke av verken kommunestyre eller av hovedutvalg.  Alle som har et gyldig vedtak, har krav på tjenester i tråd med hvert enkelt vedtak. Behovet styrer, ikke budsjettet. Eller er det noe jeg ikke har forstått ordfører?

 Brainstorming på Glomstua viser hvor galt det kan gå når ansatte prøver å leve opp til hovedutvalgets virkelighetsforståelse. Når hverken kommunalsjef eller hovedutvalgene forstår eller presiserer at først kommer retten til tjenester, deretter kommer enhetens budsjett. Da blir alt lov. Om det er lovlig blir ikke så viktig.

Enheten er ikke bevilget midler til nye tjenestetilbud, det må derfor gjennomføres endringer (les innsparingstiltak) innenfor bo- og habiliteringstjenester skriver kommunedirektøren til hovedutvalget. Mener virkelig ordføreren at Bo- og habiliteringstjenester kan bruke manglende bevilgninger som eneste begrunnelse til å kutte 100-150 årsverk i den enheten? Der det for fire år siden ble benyttet store ressurser for, etter en prosess der lovfestede rettigheter ble satt til side, ble funnet muligheter for å kutte 30 årsverk. Slik er kommunedirektørens (og ordførerens?) virkelighets­forståelse.

Kan jeg foreslå for ordføreren at han setter av to dager. En dag til å besøke Glomstua for å oppleve hverdagen til beboere og ansatte der. Og så en dag hos beboere som får sine tjenester fra bo- og habilitering på Øverland, på Bergmo eller på det nedlagte, tidligere sykehjemmet, på Røbekk. Kanskje må han da justere litt på sin egen ståstedsanalyse og virkelighetsforståelse.

Knut Berge, uten virkelighetsforståelse.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal