Her er et regnestykke som gir et annet bilde:

Grunnen til at oppdrettsnæringen er så lønnsom er at det er en enormt effektiv form for mat-produksjon. Effektiviteten kan sammenfattes med tre ord: arealeffektivitet, fórfaktor og slakteutbytte.

Folden baserer sitt regnestykke på et oppdrettsanlegg som planlegger å produsere 30.000 tonn fisk per år.  Slakteutbyttet til laks er ca 68 %. Anlegget vil med andre ord produsere ca 20.000 tonn mat. Til dette trenger man et areal på kun 450 x 85 m, dvs knappt 40 mål. Fórfaktoren (mengden fór som går med for å produsere 1 kg fisk) til laks er ca 1,1. Det vil altså gå med ca 33.000 tonn fór for denne produksjonen

En ku trenger ca 2 mål hvis beitet er «godt innmarksbeite». Gjennomsnittlig slaktevekt er ca 420 kg. Slakteutbyttet er ca 48 %. Dette betyr at hvis man skal produsere 20.000 tonn storfekjøtt vil man trenge i runde slenger 99.200 kyr som sammen trenger nesten 200.000 mål, ca 5000 (!) ganger så mye areal som for oppdrettsanlegget.

Fórfaktoren for storfe er i beste fall 2,5, som regel nærmere 3-4 (til forskjell fra fisk bruker kua mye energi på oppvarming av kroppen, dermed blir fórfaktoren vesentlig dårligere).  99200 kyr trenger ca 104.000 tonn fór for å levere 20000 tonn mat.

For å få til tilsvarende produksjon trenger kua altså nesten tre ganger så mye kraftfór som laksen, også om den går på 16 ukers sommerbeite.

Med like forholdstall mellom fór og slam som for laksebæsj (2 l slam per 1 kg fór) vil oppdrettsanlegget produsere ca 66.000 tonn slam, men de de 99.200 kyrne ville produsere ca 208.000 tonn. Dette tilsvarer ikke én gjødselsvogn slik som Folden antyder, men 20.800 gjødselsvogner.

Ved å produsere laks i stedet for storfekjøtt reduseres altså mengden slam til en tredel. Arealbruken blir kun en brøkdel. Oppdrettsnæringen burde få premie for effektiv og miljøvennlig bruk av fellesresursene (naturressurser og skattepenger), ikke straffeskatt.

Det er ikke noe tvil om annet enn at oppdrettsnæringen har sine miljømessige utfordringer. Men regnet per kg produsert mat er de totale miljøvirkningene likevel mindre enn for noen annen form for kommersiell matproduksjon. Derfor er det betenkelig at så mange miljøaktivister bruker miljøargumenter for å stanse oppdrettsnæringen. Hvis det er natur og miljø vi tenker på burde vi heller støtte oppdrettsnæringen og fremme utvikling av tiltak for å sikre at den blir enda mer miljøvennlig. Ét slikt tiltak er allerede virkelighet: gjenbruk av avfallet blir innført på stadig flere oppdrettsanlegg.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal