For det ekstremt eksportrettede næringslivet i Møre og Romsdal er infrastruktur en viktig faktor i internasjonal konkurranse.

Et annet viktig element er forutsigbarhet.

Det er derfor med stor interesse man leser om professor Svein Bråthen ved HiM som mener at store infrastrukturprosjekter må settes på vent.

Det er mye som kan settes på vent, men da helst prosjekter som ikke har kommet godt i gang med planlegging. Prosjekter som da ikke er direkte verdiskapende for næringslivet helst.

Et argument er mer bruk av hjemmekontor. Jeg gleder meg til å se fisken vandre opp på Aukra for å logge seg på et team-møte med franske kokker - for å fortelle om hvor god den kan bli. Eller at verftene pakker skrog i zip-filer for å sende dem ut i verden via en lenke i eposten.

Man skulle tro at akademikere som sitter i styret for Transportøkonomisk Institutt har bedre kjennskap til næringslivet i Møre og Romsdal. Stortinget har også uttalt at næringslivets interesser skal være tungtveiende grunner for utvikling av veg i Norge.

Eksportgods er fortsatt krevende å få sendt via fiber.

Om man kutter NTP sine rammer fra 1000 milliarder til 100 milliarder, bør Mørebenken fortsatt jobbe knallhardt for realisering av E-39 og E-136 fordi det er en verdiøkende investering for vårt lokale, og eksportrettede næringsliv. I inflasjonstider, er det riktig medisin.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal