Interessen for å utdanne seg til sjukepleier er ikke like stor som tidligere år. Fortsatt er det flere søkere enn det er studieplasser for sjukepleiere, men når langt færre enn tidligere søker seg til sjukepleierstudiene, er det grunn til å være oppmerksom. Høgskolen i Molde merker også denne endringen. Da oversikten over opptak til landets universiteter og høgskoler ble offentliggjort forrige uke, viste den at det samla tallet på søkere til sjukepleierstudiene har gått ned med 34 prosent fra i fjor til i år.

Ser vi utviklingen over et lengre tidsrom, hadde Høgskolen i Molde i 2018 2.200 søkere som hadde sjukepleierutdanning som ett av alternativene sine, i år var tallet 1.124 søkere.

Det er langt fra dagens søkning til sjukepleierutdanningen til å ta ordet krise i bruk, men lavere søkertall er et varsku. Bruker vi Høgskolen i Molde som eksempel, hadde studiestedet i fjor 186 søkere som hadde den treårige sjukepleierutdanningen som førsteprioritet. I år har 185 søkere studiet som førsteprioritet. Høgskolen i Molde og rektor Steinar Kristoffersen har riktignok en suksesshistorie å vise til, for de siste fem årene har høgskolen vært vant til en vekst i søkertallet år for år. Regjeringen har tidelt flere studieplasser, men nå fører utviklingen til at Høgskolen i Molde tar opp 40 færre studenter på heltidsstudiet i sjukepleie.

Sjukepleierforbundet er naturlig nok bekymret over utviklingen. «Dersom dette viser seg å være en trend, er det veldig alvorlig», kommenterer andre nestleder Kai Øivind Brenden i Sjukepleierforbundet. Det er varslet skrikende mangel på sjukepleiere i årene som kommer. Vi antar at både fagorganisasjonen og utdanningsinstitusjonene kommer til å lete etter forklaringer på at sjukepleierstudiene ikke trekker til seg flere søkere. Å være sjukepleier må være noe av det mest meningsfylte å ha som yrke. Koronapandemien viste det med all tydelighet. Yrket er i konstant utvikling. De faglige utfordringene er mange, og jobbene finnes i fleng.

En del av forklaringen på færre søkere kan være at mange brukte pandemien til å øke kompetansen gjennom deltids- eller heltidsstudier. En annen forklaring kan være belastningen ved å jobbe turnus, med vakter kveld og helg, i jula og andre høytider, mens andre har fri. En tredje forklaring kan være lønn. Gjennomsnittslønna for en sjukepleier var i fjor 566.000 kroner.

Med vakter og turnus kan de tjene mer. Forståelig nok er kampen for høyere lønn sjukepleiernes fremste sak. Omdømmet som skapes av et yrke, skal ikke undervurderes. Det går an å spørre hvor attraktivt unge folk synes det er når sjukepleieryrket frontes som krevende, belastende å stå i over tid og dårlig betalt. Her har både arbeidsgiverne, fagforbundene og studiestedene noe å tenke over når de skal selge inn sjukepleieryrkets fortreffelighet.

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal