Diskriminering er det samme som usaklig forskjellsbehandling. Å forskjellsbehandle vil si å behandle en person dårligere enn en annen på grunn av personens funksjonsevne, religion, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, kjønn, seksuell legning og kjønnsidentitet, leveform eller politisk orientering. Hovedutvalgets vedtak er klart diskriminerende.

CRPD, (FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne) har et menneskerettighetsfokus. Konvensjonen fastslår at denne gruppen har akkurat de samme rettigheter som andre innbyggere. De har krav på nødvendig hjelp slik at de, i så stor grad som mulig, kan leve sitt liv med samme muligheter som resten av befolkningen. Hovedutvalgets vedtak bryter også åpenbart med FN-konvensjonen.

Uklart tenkt er uklart sagt er et kjent uttrykk. Det er ikke tilfellet her. Jeg har flere ganger bedt om en forklaring på hva hovedutvalget egentlig mener med vedtaket. Ingen ønsker å konkretisere eller forklare. Forslagstillerne forstår hva vedtaket betyr, og ordvalget har en hensikt. Vedtaket gir kommunalsjefen rom for å gjennomføre innsparingstiltak som ingen politiker ønsker æren for. Som da hovedutvalget overlot ansvaret for å legge ned sykehjemsplasser til administrasjonens egne vurderinger.

Optimalisering av strukturen er en ganske kreativ nyskapning innenfor helse og omsorg. Men svært mye brukt i produksjonsvirksomheter. Der betyr det alltid større enheter som skal gi bedre vareflyt og lavere kostnader. Da bygges det stort, og folk og produksjonsutstyr flyttes. Begrunnelsen er alltid økonomi.

Hvordan kan hovedutvalget mene at slik produksjonstenking har verdi når «produksjonen» består av helse- og omsorgstjenester til en gruppe innbyggere? Vedtaket må legge til grunn at hovedutvalget tror Molde kommune har anledning til å ta beslutninger på vegne av gruppen. Flytte dem dit det passer strukturen best. Det er en grunnleggende feil forutsetning.

Utnytting av personalet er heller ikke vanskelig å forstå tanken bak. Mens alle andre innbyggere har sine individuelle rettigheter så ser hovedutvalget innbyggere med nedsatt funksjonsevne som en gruppe. Både FN-konvensjonen, Helse – og omsorgstjenesteloven, og retningslinjer fra det norske Helsedirektoratet, legger til grunn likestilling og retten til individuelt tilpassede tjenester. Det gjør ikke hovedutvalgets vedtak. Individuelle rettigheter som du skal ha, uavhengig av funksjonsnivå, og uavhengig av kommuneøkonomi, fjernes ikke med et vedtak i hovedutvalget.

Hovedutvalget har gitt kommunalsjefen i oppdrag å spare minst 100 millioner i forhold til det som var forbruket i 2022 innenfor enheten Bo- og habiliteringstjenester. Da blir det ikke rom for likestilling, inkludering, likeverd, alle skal med, og andre formuleringer som tar seg godt ut i et partiprogram. Slikt må vente til kommunen får bedre økonomi. Det blir lenge å vente. Hovedutvalgets vedtak legger opp til systematisk diskriminering av en liten gruppe av kommunens innbyggere. Hvor i KrFs partiprogram finner lederen for utvalget dekning for dette vedtaket? Hvor i andre partiers programmer?

Motstandere av vedtaket i august i fjor var få. Kun Fremskrittspartiets representant stemte mot diskrimineringsvedtaket.

Reversering av ansvarsreformen, også kalt HVPU-reformen, fra 1991 er kommet langt i mange kommuner, også i Molde. KrF leder nå hovedutvalgets arbeid med å gjeninnføre større institusjoner, og større institusjonslignende bofellesskap, for kommunens innbyggere med funksjonsnedsettelser. Hvor mye optimalisering ønsker partiene bak vedtaket? Mer optimalisert, og bedre utnyttelse av personalet, enn du fant på institusjonene som ble avviklet i 1991, er det vanskelig å se for seg. Hvilke av partiene i hovedutvalget har tatt denne målsettingen inn i sitt program til årets lokalvalg?

Vedtaket rammer igjen kommunens innbyggere med utviklingshemming. Det er den samme gruppen innbyggere som ble gjenstand for samordningseffekter og stordriftsfordeler i 2018/2019. Nå heter det optimalisering og utnyttelse. Ordvalget er forskjellig, tiltakene de samme.  Molde kommunen satte også i 2018 lovfestede individuelle rettigheter til side for å spare penger. «Molde strekker seg langt» når budsjettene sprekker.

Stortinget har allerede vedtatt at FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal innarbeides i norsk lov, trolig i Menneskerettighetsloven. Beslutningen gir ikke gruppen nye rettigheter, bare sterkere beskyttelse av de rettigheter gruppen allerede har. Også beskyttelse mot gjennomføring av dette vedtaket fra hovedutvalg for helse og omsorg.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal