Den staden der kommunen tydelegast viser sin språklege identitet og sin språkpolitiske intensjon, er heimesidene. At om lag ein tredel av skatteytarane i kommunen foretrekker nynorskskjema for skattemeldinga si, kunne vore eit utgangspunkt for kva fordeling som skulle praktiserast mellom nynorsk og bokmål viss ei målsetting er å vise respekt for innbyggarane.

Men kva finn me? Om lag 6 prosent av teksten på hustadvika.kommune.no er på nynorsk.

Nynorskoppslutninga er ikkje like stor rundt om i kommunen. Tre skular har nynorsk som opplæringsmål. Då kunne ein venta at dei skulane fekk ha sine presentasjonar og undersider på nynorsk. Men nei. Den kommunale skuleadministrasjonen presenterer nynorskskulane i Bud, på Tornes og på Sylte på bokmål. Det er respektlaust. Det gjev eit klårt inntrykk av at kommuneadministrasjonen mislikar målforma skulane har. Slik skal det ikkje vere.

No er det på tide at språkbruken i kommunen blir styrt av ein språkplan, slik Språkrådet har anbefalt. Det er opp til kommunen sjølv å utforme detaljane i ein plan. Men kommunen er pliktig til å følge intensjon og retningslinjer i den norske språklova: Han har «eit særleg ansvar for å fremje nynorsk som det minst bruka norske skriftspråket».

Pålegget om slikt ansvar bygger på den innsikta at språk som er i mindretal, treng ekstra støtte og vern mot dominerande språk. All erfaring viser at dominerande språk skvisar småe. Mykje vil nemleg ha meir. Same innsikta ligg òg til grunn for f.eks. den europeiske minoritetsspråkpakta frå 1992.

Hustadvika kommune gjer per i dag det motsette av det ansvaret tilseier.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal