Melkeprodusentene har to år på rad hatt en negativ inntektsutvikling. Det gjelder for alle bruksstørrelser og over hele landet.

Melkeproduksjonen er en bærebjelke i landbruket i vårt fylke, og skaper ringvirkninger i form av verdier og arbeidsplasser også utenfor landbruksnæringen. I Møre og Romsdal har vi for eksempel fire meierier fra Ørsta i sør til Elnesvågen i nord. Melkeproduksjonen alene står for en verdiskaping på 660 millioner kroner i fylket. Samlet bidrar hele landbruket i fylket med 1,2 milliarder i verdiskaping. I tillegg er et aktivt landbruk viktig for matsikkerhet og beredskap i en urolig tid. Å spise seg mett er en verdi som ikke kan måles i kroner og øre om krisen inntreffer.

I årene som kommer risikerer vi at mange bønder med melkebruk velger å avvikle drifta på grunn av lav inntekt og lite fritid. Over halvparten av fylkets melkeprodusenter står overfor store investeringer for å gjennomføre en lovpålagt ombygging fra båsfjøs til løsdrift. Da må det være god nok økonomi i næringen til å kunne leve av gårdsdrifta også etter at investeringen er gjort.

Med lav lønnsomhet med negativ inntektsutvikling er det mange unge som tenker seg om flere ganger før de tør å satse på bondeyrket og melkeproduksjonen. Skal vi ha et bærekraftig landbruk i fylket, må vi også legge til rette for rekruttering. For de unge er det også viktig å ha en sikkerhet for at man kan leie avløser om man blir syk eller får barn. De ser også at mange bønder har svært lite fritid.  Mange unge som allerede er i næringen vegrer seg for å få barn, og sånn kan det ikke være.

Møre og Romsdal Bondelag har de siste årene jobbet spesielt mye med tre saker: inntekten må opp for alle bønder, melkebøndene må få investeringsstøtte til ombygging til løsdriftsfjøs og ikke minst må velferdsordningene for bonden styrkes.

Onsdag denne uka la jordbruket fram sitt krav til årets forhandlinger. Det har vært knyttet stor spenning til kravet. Størrelsen på kravet – rammen – er et tall mange er opptatt av. Det kan man alltid mene burde vært høyere. Det som likevel er mest interessant er innretningen, eller hvordan rammen skal fordeles mellom produksjoner og geografi.

Årets krav viser tydelig at Norges Bondelag vil styrke distriktslandbruket og melkeproduksjonen. Møre og Romsdal er et grasfylke sier vi ofte. Her ligger det godt til rette for grovfôrproduksjon og beitebruk – altså for storfe, sau og geit. Dersom kravet blir stående som forhandlingsresultat, styrker det økonomien, ikke bare for melkeprodusentene, men for all grasbasert landbruksnæring. I kravet ligger også et viktig løft for velferdsordningene i landbruket. Det kan gi de unge tro på ei framtid i jordbruket.

Kravet, som ikke er større enn det må være, er bra for landbruket i Møre og Romsdal. Men så er dette bare et krav. I neste uke kommer tilbudet fra staten. Da får vi se om regjeringa virkelig har vilje til å trygge distriktslandbruket, verdiskaping og bosetting hele landet, matsikkerhet og beredskap. Et godt forhandlingsresultat må til for å skape framtidstro i næringen.

Møre og Romsdal Bondelag ønsker partene i jordbruksforhandlingene lykke til i forhandlingene. Matprodusentene trenger et økonomisk løft, som også kan gi forbrukerne trygg og god mat produsert i Norge.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal