2 år med pandemi og nå lærerstreik aktualiserer problemstillingen ytterligere.
De unge trenger en struktur i hverdagen sin;
-De trenger et sted å være
-De trenger å ha noe å gjøre
-De trenger å få være sammen
Mye av dette er tatt fra de og de ønsker ikke å ha det slik, - de vil både være, lære og gjøre. Ledighet er ofte roten til mye vondt.
Dette kommer til syne på ulikt vis, - blant annet leser vi at helt nye skolebygg og uteområder blir ramponert og destruktive tanker blir unnfanget.
Dette kan ikke forsvares, - men kanskje det kan forstås?
Det blir tatt fra de unge mange tilbud; tenker på ungdomshus som før var et godt tilholdssted, blir kontrollert brent ned uten at det blir erstattet med noe annet.
Kafe, restaurant med flerbrukskjeller blir revet uten at det blir erstattet med noe annet, - osv
Ungdommen blir rotløs, rastløs og de samles gatelangs. Det sier seg selv at det ikke går greit over tid.
Er en ikke en av de som er interessert i fotball eller håndball kan en lett falle utenfor. Følelsen av å være utenfor og ikke være en del av noe større, er ikke bra.
Denne store og viktige menneskegruppen må ikke bli en salderingspost i de kommunale budsjettene. Snarere tvert imot må de prioriteres og verdsettes. De er vår framtid og det er alltid smart og rett å investere i morgendagen.
Kommunene bør være behjelpelig med å tilrettelegge lokaliteter, så kan foreldre, besteforeldre og andre være behjelpelig med å fylle innholdet. Det er viktig og nødvendig for alle å kjenne på mestring, eierskap og følelsen av å være en av flokken/ inkludert.
Disse tankene gjelder ikke alle, men de gjelder for noen.
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal