Jeg har stor sympati for de som sliter økonomisk, og opptatt av å hjelpe dem som faller utenfor systemene. Det er ekstremt viktig å se dem, og se de problemene de står i. At noen blir rike, er ikke ett av disse problemene.

For ordens skyld så har jeg selv levd under og på statens minstesatser mellom 1996 og 2014 etter et mislykket forsøk på å bli gründer. 7 av disse årene med tvungen gjeldsordning.

Vi må spørre hva fattigdommen er, og hvorfor tallene er slik som de er, i 2021 tilhørte 11,3 % av alle barn en husholdning med vedvarende lave inntekter. Det tilsvarer ca 110.000 barn. 1 Av dette utgjør nesten 95 % innvandrere. Tallet for som ikke har innvandret har vært så og si stabilt i mange år. Og økt fra 4,6 % til 5,6 % fra 2011 til 2021.

I 2010 var andelen innvandrere 9,46 % og andelen barn i lavinntektsfamilier 7,7%, i 2021 var andelen innvandrere ca 16 % og andelen barn i lavinntektsfamilier 11,3 % og da ca 95 % et resultat av økt innvandring og integreringspolitikk over mange år.

Samfunnet har åpnet hjertet og sluppet flere mennesker inn i landet, og vi har i løpet av årene blitt flinkere på integrering, fordi andelen fattige, har ikke økt i takt med andelen innvandrere. I samme periode har vi hatt vedvarende lav arbeidsledighet, men andelen arbeidsledige blant innvandrere har vært høyere - og en del av årsaken til tallene. Vi er gode på integrering, selv om det alltid er rom for forbedring.

Vi ser også samtidig at barn av innvandrere gjør det bra på skole og i utdanning, og stadig gjør det bedre og bedre. Første generasjon nordmenn har allerede så og si utlignet forskjellene og en større andel av dem går rett fra VGS til høyere utdanning enn blant befolkningen ellers.

Samtidig må vi også huske at fattigdom er en prosentregning. Altså umulig å utrydde, selv om vi delte ut hele oljefondet i støtte. Det betyr ikke at alle lider. Derfor sier jeg også tydelig at vi står i fare for å løse problemer som ikke er et problem, som f.eks i rettferdighetens navn krever mer skatter og større bidrag fra de rike. Det er ikke toppen av skalaen som er problemet, det er de som sitter fast i bunnen, og ikke evner å finne stigen og vegen ut. Det er det vi må se - og akkurat nå er alle så blendet i jakten på de rike, at jeg tror ikke det er mange fattige som føler seg sett - og det er trist.

Norge er kun slått av Danmark over land med best muligheter for sosial mobilitet 2. Det vil si evnen til å kunne flytte seg fra lavinntekt og oppover skalaen - akkurat slik jeg selv har gjort. Det er denne muligheten vi må styrke og forsvare. Det er her både problemene og løsningene ligger. Ikke i “antallet” - men i mekanikken til å kunne utgjøre en forskjell på situasjonen man står i.

Og så må velgerne huske det, at lavinntekt beregnes ut av en prosentberegning, det betyr at hver gang AS Norge går godt, øker verdien for de som tar risikoen med å skape verdier. De blir på papiret rikere, når det går godt, og akkurat da, blir vi flere fattige uten at noe har endret seg i bunn. Jeg tok en sjanse og trynet, at noen i andre enden av risikoen lykkes, er egentlig helt fair. Og det er ingenting som ga meg mer håp, mer enn at vi gjorde det bra i landet vårt.

Er det slik da, at hver gang vi får en regjering som tar landet fremover så skal vi kaste den på grunn av økte forskjeller?

1 https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/faerre-barn-med-vedvarende-lavinntekt-i-2021

2

https://www.weforum.org/reports/global-social-mobility-index-2020-why-economies-benefit-from-fixing-inequality/

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal