Gjennom at lang liv har jeg lært at mine uttalelser bør basere seg på fakta og offisiell informasjon. Ikke fra propaganda som er fabrikkert med en helt annen hensikt enn å opplyse befolkningen om realitetene. Jeg har lest igjennom mitt innlegg om resirkulering vs nyproduksjon av aluminium. I mitt innlegg så jeg på tilvirkning av aluminium globalt. Siden råstoffet til ny aluminium i all hovedsak kommer fra områdene rundt ekvator tok jeg det som utgangspunkt. Og alle som vil kan finne ut hvilke forurensningsproblemer det er rundt fremstillingen av alumina, råstoffet som brukes for å lage aluminium.

Det blir vanskelig å holde debatten på et saklig nivå når man har forskjellig oppfatning av fakta. Jeg kan ikke se at jeg har bagatellisert eller nevnt forurensning på Raudsand i mitt innlegg. Skal vi diskutere klima og miljø som en global utfordring, eller skal vi diskutere lokalt? Det er det første vi må avklare. Ett sted vil det alltid være visse utslipp, så også i tilvirkning av både alumina og aluminium, og ved resirkulering av aluminium. Spørsmålet blir da hvor man vil «lokalisere» utslippene. Ved Sunndalsfjorden tilvirkes det primæraluminium, og det gjenvinnes aluminium. Og den som har forurensningsmyndighet overfor disse virksomhetene er Miljødirektoratet. Samarbeidspartnere er NIVA, NILU og andre av våre fremste fagmiljøer. Jeg velger å stole på disse og systemene. Og med min kjennskap om både gruvedriften, malmen og resirkulering av aluminium hører jeg raskt når noen har fått feilinformasjon og «fabrikkerte» fakta.

Og så kort om saltslagg. Det eneste som er tilsatt dette etter at primæraluminumsindustrien har tilvirket sitt aluminium er natriumklorid, altså salt, som sekundæraluminiumsindustrien tilsetter i sin gjenvinningsprosess. Verk som det som er på Raudsand, de som gjenvinner fra de som allerede har gjenvunnet, tilsetter kun rent vann for å skille ut de ulike bestanddelene i saltslagget.

Når det gjelder Rødsand Gruber og malmforekomsten der er det vel gjentatte ganger bekreftet fra utbygger på Raudsand at deponiene ikke kommer i konflikt med ev. nye uttak av malm. Dette sier NGU:«Ut fra de data som foreligger, ser fremdeles ikke NGU at geologiske forhold vil skape problemer med å etablere et deponi for uorganisk farlig avfall i fjellhaller vest for den gamle jernmalmgruva ved Raudsand». Og i de områdene som omfattes av reguleringsplanen er malmen for lengst tatt ut. Raudsandmalmen inneholdt mellom 0,2 og 0,5 % vanadium, og ble skipet ut fra Raudsand som magnetitt. Vanadium ble tatt ut ved Bremanger smelteverk. Magnetitten inneholdt også titanoksyd som gj den vanskelig å omsette. Malmen fra Rødsand gruber ble de siste årene heller ikke smeltet og brukt i fremstillingen av stål. Den ble brukt som «flokkmiddel» i stålindustrien i Tyskland. De siste båtlastene som gikk ut fra Raudsand i 1988 ble faktisk kjøpt som «oppsop» rundt utskipningshavna i Narvik. Altså malm fra Kiruna. Det var med andre ord ikke nok malm på Raudsand for å oppfylle allerede inngåtte kontrakter.

Og så må jeg si at det er trist å høre at en som titulerer seg som industrimann ikke hadde hørt om Raudsand før i 1994. Rødsand Gruber, som har vært i drift siden rundt 1900, sysselsatte 180 mann på 70- og 80-tallet, det var en dertil stor industribedrift som var godt kjent ellers i landet. Og gruvedrift er vel en av de mest forurensende virksomheter som finnes. Så argumentene om å gjenoppta gruvedriften samtidig som man fremholder fare for forurensing blir for meg komplett uforståelig.

Jeg lurer også på hvordan min stilling i Molde kommune har relevans i saken? Men dersom du mener det er relevant må du også i den sammenheng innhente fakta og ikke forholde deg til antakelser og løse rykter. Jeg er ikke HR-leder i Molde kommune.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal