Språkrådet kårer hvert år årets nyord. Utmerkelsen går til et ord som har fått en viktig betydning i året som har gått. For 2021 falt valget på verbet «sportsvaske». Ved inngangen til OL i Kina er det verdt å bruke litt tid på å forstå innholdet i dette ordet. Sportsvaske brukes om land, starter eller selskap som tar eierskap til høgprofilerte idrettsarrangement for å kunne stille seg sjøl i et positivt lys. Ofte er årsaka å lede oppmerksomheten bort fra kritikkverdige forhold. Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty har startet et eget arbeid mot sportsvasking.
For mange utøvere er det å kunne delta i OL eller VM den store drømmen. Det er trist at disse opplevelsene raskt kan komme i skyggen av arrangørens opptreden og rettspraksis. For det er ikke lenger slik at man kan vende hodet bort fra hvordan arrangørlandets behandler sine egne innbyggere. Det er trist at idretten har kommet i en situasjon hvor dette kan skygge for det sportslige, men det er dessverre resultatet når idrettens eget demokrati velger å legge store mesterskap til land som har utfordringer med nettopp demokratiutøvelsen og ytringsfrihet.
En motreaksjon blir å informere om det som skjer. Her har pressen et viktig oppdrag. Det ser vi nå ved inngangen til OL i Kina, og det ser vi gjennom den kritiske dekningen av det kommende fotball-VM i Qatar. Man kan ikke bare rette linsa mot det som skjer på idrettsarenaene. Mediene og rettighetshaverne må også fortelle om forhold i landet der mesterskapet arrangeres. Publikum har også en viktig stemme. Grasrotbevegelsen i Norge skapte et nødvendig opprør om VM i Qatar. Krafta i dette var en vekker, også for idrettens egne organisasjoner.
I glansen av store idrettsarrangement kan man oppnå både makt og suksess. Sportsvasking er et godt nyord, fordi at det synliggjør at det kan være flere motiv enn de sportslige som ligger bak det å arrangere et idrettsarrangement, og at idretten kan bli brukt. Vi håper OL i Kina blir et godt mesterskap der utøverne kan være trygge på at de kan ytre seg fritt.